– Det er avgjørende at arbeidsgivere følger opp kompetansekravene og sørger for å kvalitetssikre de ansattes opplæring, sier SHA-rådgiver Trond Fossheim i Vedal Prosjekt. Foto: Svanhild Blakstad

Vil ha oppstramming i kran-opplæringen

Etter en rekke ulykker og nestenulykker med løfteoperasjoner tar kran-nestor til orde for en bedre og mer praktisk rettet opplæring.

Bygg- og anleggsbransjen har mange uønskede hendelser og ulykker ved bruk av kran og løfteutstyr. Like før jul var det to arbeidsulykker på samme byggeplass med kort tids mellomrom hvor personell ble skadet i forbindelse med fallende last. Det har også vært flere stygge ulykker hvor mobilkraner har veltet og hvor skadepotensialet har vært stort.

– Gjennomføring av løfteoperasjoner er krevende, og det er viktig at byggeplassen organiseres slik at alle involverte er kjent med sitt ansvar og har nødvendig kompetanse, sier SHA-rådgiver Trond Fossheim i Vedal Prosjekt.

Bransjeveteranen har jobbet med kranopplæring i 30 år, og i dag er han koordionator for utførelse i alle prosjektene som Vedal styrer i Bispevika i Oslo. Fossheim brenner for sikre løft på norske byggeplasser, noe han også er engasjert i gjennom vervet som styremedlem i Kranteknisk Forening.

– Mange i bransjen støtter seg på at en kursaktørs opplæring holder mål så lenge det dokumenteres med opplæringsbevis. Arbeidsgiver har imidlertid et selvstendig ansvar når det gjelder innholdet i det som er dokumentert opplæring, sier Fossheim – og legger til:

– Vi erfarer at kunnskapen til anhukere og signalgivere generelt er for dårlig, og det skyldes blant annet at mye av opplæringen mangler relevant praksisdel, sier Fossheim.

Han viser til Arbeidstilsynets Forskrift om utførelse av arbeid, hvor paragraf 10-2 krever at dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr stiller krav om både praktisk og teoretisk opplæring.

– Som arbeidsgiver må man være ekstra nøye med å kvalitetssikre at opplæringen gir den som skal utføre jobben den kompetansen som kreves for arbeidsoperasjonen, sier Fossheim.

Bildet viser et løft (hiv) med slanger på en pall som ikke er godt nok sikret. Foto: Trond Fossheim

Utviklet egen beste praksis

Vedal har derfor utviklet og gjennomfører sin egen beste praksis-gjennomgang for anhukere og signalgivere som skal jobbe på deres byggeplasser.

– For å bli kranfører må man gjennom sertifisert opplæring som er normstyrt, men slik er det ikke for de som jobber på bakken. Der er det arbeidsgiver som er ansvarlig for at de har nødvendig dokumentert opplæring, påpeker Fossheim.

Han forteller at antallet uønskede hendelser på egne byggeplasser har gått ned etter at Vedal satset på egen obligatorisk gjennomgang av «Bedre praksis ved løfteoperasjoner og signalgiving», som også omhandler bevisstgjøring i forhold til ansvar og konsekvenser

– Målet er at vi ikke skal ha noen hendelser i det hele tatt. Derfor bruker vi ekstra ressurser på opplæring i god praksis, sier han.

I kurset får deltakerne blant annet se eksempler på ulykker og nesten-ulykker slik at de selv kan reflektere over risikoen.

– Feil bruk av fiberstropper har ført til flere hendelser på våre prosjekter. Derfor har vi som ett tiltak innført bruk av kjettingstropper som standard, spesielt på løft av stål og betong, og når lasten har skarpe kanter, sier Fossheim.

Han peker på at god kommunikasjon og samarbeid mellom kranfører og de på bakken er alfa og omega. En utilsiktet sving kan klemme folkene på bakken, og hvis kranfører ikke følger gitte signaler eller det er feil anhuking, kan det forårsake ulykker med alvorlige personskader – og i verste fall dødsulykker.

– Kranføreren er krumtappen i maskineriet, og hele produksjonen er avhengig av ham. Men i prinsippet er det de på bakken som styrer krana, sier Fossheim.

Sikrer personell ved lossing
Betongelementprodusenten og entreprenør Con-Form er ett av firmaene som har tatt sikkerhetsopplæring av egne ansatte på alvor. Med bakgrunn i lovkrav om at arbeid over to meters høyde krever sikring har de utviklet en egen metode for å sikre personell i forbindelse med lossing av elementer fra bil. Metoden går ut på at krankrok brukes som forankringspunkt for fallsikringsutstyret.

Jan Otto Honsrud, Con-Form.

– Vi har noen absolutte kriterier for gjennomføring, og det er riktig utstyr, riktig opplæring med arbeidsbeskrivelse, risikokartlegging samt krav til bekreftende kommunikasjon mellom anhuker og kranfører, sier driftssjef Jan Otto Honsrud i Con-Form.

Metoden ble presentert i et innlegg på HMS-konferansen på Lillestrøm i 2019, og Con-Form har samarbeidet med både AF Gruppen, Ramirent og Vedal i utviklingen av prosjektet.

– Vi gir alle våre anhukere og montører både praktisk og teoretisk opplæring i denne spesifikke metoden, samt krav til sikker jobb­analyse (SJA) som sikrer at kranførere er også er kjent med den på byggeplassen der jobben utføres, sier Honsrud.

Han mener at resultatet er en tryggere hverdag for både anhukere og montører.

– Vi greid å få til en praktisk gjennomførbar løsning samtidig med at lovkrav og byggeplass-bestemmelser hos våre oppdragsgivere ivaretas, sier Honsrud.

I likhet med Trond Fossheim er han enig i at det kan være veldig varierende praksis i bransjen for hva som er tilstrekkelig sikkerhetsopplæring for anhukere og signalgivere.

– Teoretisk e-læring er ikke tilfredsstillende uten praktisk trening eller øvelser. Samtidig vil jeg understreke at det er mange entreprenører som tar dette på alvor, blant annet ved å kjøre intern opplæring med god praksis som går direkte på hva de utfører av anhuking og løft i egen bedrift, avslutter han.