Flere spennende forskningsprosjekter vil kunne endre deler av byggenæringen

Gjennom PILOT-E, som er en felles samordnet finansiering, tildelte Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge fredag 95 millioner kroner til forskning og utvikling av utslippsfri teknologi innen hydrogenbasert transport og bygg- og anleggsvirksomhet. En god del av disse millionene tilfaller byggenæringen - og det skal bli spennende å se hva dette kan føre til av konkrete resultater.

Et av prosjektene, under ledelse av Skanska, vil nå ta i bruk kunstig intelligens på anleggsmaskiner. Det er definitivt spennende at man vil se på en slik satsing i et forskningsprosjekt av dette formatet. De får en støtte på 19 millioner kroner – og grupperingen Skanska, SINTEF, Volvo og programvareleverandøren Ditio, skal selv også bidra med like mange millioner inn mot dette prosjektet. Planen er å kutte både klimagassutslipp, tidsbruk og kostnader gjennom denne satsingen – og de skal arbeide med flere aspekter ved anleggsdriften for å få til dette. Ikke minst kommer de til å se nærmere på hvordan man kan optimalisere kjøremønstre samt koordinere og gi en bedre ressursutnyttelse av maskinparken. Overordnet er målet å redusere de årlige klimagassutslippene fra anleggsbransjen med minst ti prosent. Som kjent har både Skanska og Volvo tidligere også jobbet med konsepter rundt autonome og utslippsfire anleggsplasser – og gjennom dette prosjektet tas også denne satsingen nå videre.

I tillegg har en gruppering ledet av BKK Bergen fått 14 millioner kroner inn mot et prosjekt rettet mot en utslippsfri byggevirksomhet der ambisjonen er å etablere en «Energipartner» som skal spille en rolle i grensesnittet mellom nettselskapet og de øvrige aktørene i byggeprosessen. Målet er å sikre tilstrekkelig effekt og energi for å oppnå utslippsfrie byggeplasser. Ved siden av BKK er BOB, Backe, Åsen & Øvrelid, Cramo, EATON og Kongsberg Digital med i dette konkrete prosjektet.

Disse to prosjektene alene viser til fulle hvilken innovasjonskraft det ligger i mange av næringens virksomheter. Det er over tid skapt et feilaktig bilde av byggenæringen som lite innovativ og en næring som ikke ønsker eller er i stand til å utvikle og ta i bruk nye løsninger – enten det gjelder bærekraft, digitalisering eller forskning og utvikling. Det er selvsagt både ønskelig og fullt mulig å bli langt flinkere – men det er definitivt også viktig å peke på at det bare i løpet av de siste tre-fire årene har skjedd usedvanlig mye spennende innen byggenæringen.

Det er ikke alltid dette materialiserer seg gjennom den store og plutselige kvantesprangene – men det er de gradvise forbedringene – der man hele tiden utvikler produkter, konsepter og løsninger som ofte bringer næringen fremover. Det er bygget opp mye tung kompetanse innen en rekke ulike bedrifter – og dette er kunnskap som benyttes til praktiske forbedringer – som forhåpentligvis nå virkelig er i ferd med å gi bedre effektivitet, større grad av bærekraft – og at man rett og slett vil kunne bli satt i stand til å kunne levere enda bedre produkter, og at man klarer sitte igjen med litt bedre marginger og bunnlinjer. Dette er selvsagt momenter som henger sammen – og det er ikke slik at det er enkeltselskaper alene som skal stå med ansvaret for å bedre de store prosessene fremover –dette er et felles bransjeansvar. Uansett er det noen som må gå foran for å vise vei – og disse prosjektene som nå settes i gang vil kunne være med på å bidra på sin måte til å bringe næringen litt lenger frem og opp. Og dette er prosesser hele næringen bør heie på - og som på sikt vil komme alle til gode.