Med ny tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring vil flere av de små bygg- og anleggsfagene bli enda mindre. Samtidig sier hele 6 av 10 NHO-bedrifter for tredje år på rad at de sliter med å finne fagfolk. Det haster å ta grep hvis regjeringen mener alvor med sin satsning på yrkesfag.

Etter Reform-94 og Kunnskapsløftet har ventilasjons- og blikkenslagerfaget vært samordnet med rørleggerfaget og taktekkerfaget i fagprogrammet KEM. Dette har sikret utdanningstilbudet innenfor fagene, med muligheter for opplæring over stort sett hele landet. Et bredt tilbud gir økt rekruttering og mer kvalifiserte søkere.

I 2020 trekkes rørleggerfaget ut av KEM. Fagprogrammet endrer dermed sammensetningen, og KEM vil bestå av tre mindre fag som igjen gir færre søkere. Det setter ventilasjons- og blikkenslagerfaget i en situasjon som bekymrer oss i VBL.

Frykter nedleggelse
Det er ingen hemmelighet at Ventilasjons- og blikkenslagerfaget har utfordringer når det kommer til rekruttering. Og bransjen er bevisst sin del av det ansvaret. Det er dog avgjørende at det ikke legges politiske føringer som vanskeliggjør en allerede krevende oppgave.

Ventilasjons- og blikkenslagerfaget bidrar til samfunnsutvikling gjennom oppbygging, drift og vedlikehold av både klimaskall og klimaanlegg på små og store, offentlige og private bygg. Byggene våre skal tåle et villere og våtere klima, tilfredsstille krav til energieffektivitet, og bygges med miljøvennlige og holdbare materialer. Til dette trengs solide fagarbeidere, og ofte kompetanse om lokalt tilpassede løsninger for ulike klimatiske belastninger. Skal vi sikre gode klimatilpassede bygg og et lønnsomt lokalt næringsliv må også de mindre fagenes fremtid prioriteres.

I VBL er vi bekymret for at skoler vil legge ned utdanningstilbud med få søkere. Det vil naturlig nok påvirke rekrutteringen negativt. Et alternativ kan være å sentralisere tilbudet til noen få steder i landet. Men vi kan ikke forvente at ungdom på 16-17 år skal ta valget om å flytte bort fra familie og venner for å gå på et bestemt fagprogram. I praksis vil disse ungdommene velge bort sentraliserte fag og heller søke seg til det som tilbys lokalt.

Små fag har verdi
Selv små fag har en verdi som må måles ut fra andre kriterier enn antall tomme pulter i klasserommet. Vi savner politisk vilje til å se at beslutninger knyttet til skolegang får konsekvenser langt utover skolens ansvarsområde.

Vår ønskeliste til Kunnskapsdepartementet ser derfor slik ut:

• Utdanningstilbudet må speile samfunnets behov. VBL mener det er nødvendig å utføre mer omfattende kartlegging av markedet før beslutninger om lokalisering og nedleggelse av fagprogram vedtas.

• Dagens finansieringsmodell bygger på et prinsipp om at pengene følger eleven. Sammen med krav til klassestørrelser eksisterer det ingen incentiver for skolene til å tilby utdanning som har få søkere – selv om samfunnet har stort behov for denne kompetansen. Som Kunnskapsdepartementet selv sier på sine nettsider: «(...)ettersom kriteriene for tildeling av ressurser (også) kan være virksomme på skolenivå, kan finansieringssystemet være et effektivt virkemiddel for reformimplementering og for å oppnå varige endringer i skolesektoren». Finansieringsmodellen må også sikre et utdanningstilbud som samsvarer med samfunnets behov.

• Utdanningstilbud må ses i sammenheng med god distriktspolitikk. 4 av 10 bedrifter som melder om mangel på arbeidskraft (NHOs Kompetansebarometer for 2019) sier de har tapt kunder eller markedsandeler som følge av mangelen. Videre oppgir 4 av 10 at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, mens 2 av 10 har redusert virksomheten. Et sterkt lokalt næringsliv sikrer arbeidsplasser og befolkning også på mindre steder.

Ny tilbudsstruktur og finansieringsmodellen må i større grad ta rekrutteringsutfordringene for mindre fag på alvor. Vi ønsker oss et mer fleksibelt skoleverk. Som tør å utforske muligheter for blant annet sammensatte klasser eller tettere samarbeid mellom skole og lærebedrifter fremfor nedleggelse der det ikke er nok søkere til å fylle alle pultene.