Må få på plass ny hundeekspertise

Det er Forsvaret med sine eksplosivhunder som gjennom tre år har stilt de firbeinte ekspertene til rådighet for å bedre sikkerheten på norske anleggsplasser. Dette har skjedd gjennom et treårig forskningsprosjekt der Statens vegvesen og Forsvarets forskningsinstitutt samarbeider om å trene opp og bruke hunder for å søke etter eksplosiver. Prosjektet har gått ut på at hundene skal redusere risikoen for at anleggsarbeidere skal komme over sprengstoff fra gamle prosjekter.

Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt har hundene så langt snust seg fram til 500 unike dynamittrester på norske anleggsplasser. Dette har helt klart bidratt i å hindre uheldige og potensielt farlig episoder på disse anleggene. Funnene som er gjort, varierer mellom 50 gram sprengstoffrester til hele kubber av udetonert sprengstoff.

Statens vegvesen mener dette har spart prosjektene for alvorlige hendelser – og synes det er meget uheldig at denne tjenesten fra nyttår nå legges ned.

Når Forsvaret gjennom denne treårsperioden har avdekket så mange eksplosivrester på anleggsplassene, er dette helt klart en utfordring som må adresseres - og det er et behov for denne typen tjenester også i tiden som kommer. I utgangspunktet er det selvsagt uheldig at man må takle rester som dette - men det kan synes å være utfordrende å unngå dette problemet. Hver eneste dag gjennomføres det omfattende anleggsarbeider hvor det tidligere er gjennomført sprengningsarbeider. I all hovedsak er disse tidligere arbeidene gjennomført av seriøse aktører- og det går som regel veldig bra. Innimellom kan det skje uhell og glipper – og det finnes også aktører som ikke er like opptatt av å følge alle regler og forskrifter i sitt arbeid. Det kan føre til uheldige situasjoner rundt selve sprengningsjobben - men også i forbindelse at det blir rester liggende.

Det at Forsvaret nå sier nei til videre samarbeid med bransjen, gjør at det oppstår et behov i markedet for denne typen tjenester – både på kort sikt og noe frem i tid. Dette burde åpenbart åpne opp for at private aktører med denne typen kompetanse kan ta på seg slike oppgaver – markedet for tjenestene finnes helt klart. Nå finnes det naturligvis ikke flust av kompetanse innen dette området – så på kort sikt kan dette bli en utfordring for landets byggherrer og entreprenører - men fremover bør det helt klart være mulighet for å bygge opp virksomheter som kan levere denne typen tjenester. Dette er også årsaken til at Forsvaret nå takker nei til videre samarbeid – de ønsker ikke å tilby tjenester i et marked hvor private kan etablere og utføre oppgaven.

Vi håper derfor nå noen ser mulighetene som finnes i dette markedet som kan åpne seg opp, for det finnes en nisje hvor det kan bygges en virksomhet rundt firbeinte hjelpere på norske anlegg. Det viser historikken og resultatene gjennom forskningsprosjektet.