Sophus Kielland var leid inn som prosjekteringsleder på Follobanen i årene mellom mars 2012 og juni 2018. Det kostet staten 12,7 millioner kroner. Samtidig har blant annet jobbet med å bygge opp et MLM-selskap med pyramidestruktur.
Mandag 18. august i 2014 inviteres det til et lanseringsevent via Facebook.
PocAd, et såkalt multi-level-marketing-selskap (MLM), skal ifølge Facebook-eventet opp og stå ved midnatt.
Arrangementet har bare én påmeldt:
Bane NORs daværende prosjekteringsleder for drill and blast-kontrakten på Follobanen, Sophus Kielland.
Planen er at PocAd-samfunnet skal vokse, og det er medlemmene som skal gjøre jobben.
Ekstra lommepenger. Slik reklamerte PocAd for tjenesten på Facebook. Trykk på bildet for større versjon.
Lokkemiddelet er lettjente lommepenger.
Brukerne skal selv klikke på annonser og få en bit av inntektskaka når de ser på reklamesnutter på nett.
De skal også verve venner og få bonus for medlemmene de har i sine nettverk.
Slik informerer PocAd besøkende på nettsiden sin om selskapet. Trykk på bildet for større versjon. Skjermdump: www.pocad.eu
Etterhvert får brukerne også tilbud om provisjon dersom de selger annonser for tjenesten.
I en av sine første Facebook-poster skriver PocAd:
«Ekstra lommepenger? Tjen penger ved å se på reklame. Verv venner å tjen mer. Bruk vennekoden XJY 714 XGZ».
– Jeg har ingen kommentar til dette, er det eneste svaret Byggeindustrien har fått fra Sophus Kielland på en rekke spørsmål vi har stilt om PocAd AS.
Omstridt
MLM-selskaper som har verving som en av bærebjelkene i businessmodellen trenger ikke å være ulovlige, men de er ofte omstridt på grunn av sin pyramidestruktur.
På sine nettsider advarer Lotteritilsynet folk på generelt grunnlag mot å delta i nettverksvirksomhet der det blir lovet stor økonomisk vinning.
Dette gjelder spesielt hvis vinningen i stor grad kommer fra verving av nye deltakere.
– Penger yngler ikke av seg selv, skriver Lotteritilsynet på nettsidene sine.
12,7 millioner i leiekostnader
Nylig kunne Byggeindustrien avsløre at Bane NOR i årene mellom 2012 og 2018 brukte 12,7 millioner kroner på å leie inn PocAd-gründeren som prosjekteringsleder på Follobanen.
Samtidig håndterte han roller i ni andre selskaper.
Blant annet brøt han informasjonsplikten da han startet et konsulentselskap sammen med en av lederne hos daværende Follobane-entreprenør Condotte samtidig som han selv jobbet for på Follobanen for Bane NOR.
Kielland har vært leid inn til Bane NOR fra sitt eget selskap Sivcom AS via rammeavtalen det Follobane-byggherren har med konsulentselskapet WSP.
WSP, som har hatt avtalen med Kielland og Sivcom AS, har henvist til Bane NOR til spørsmål om saker vedrørende innleieforholdet.
– Vi har ikke noe nytt fra vår side om denne saken. Vi har tidligere gjort rede for Bane NORs syn på Sophus Kielland og informasjonsplikten. Sophus Kielland er ikke lenger innleid hos Bane NOR etter at kontrakten gikk ut i sommer, skriver Bane NORs pressesjef Thor Erik Skarpen i en e-post til Byggeindustrien.
Skryter av utbetaling
Flere av selskapene til Kielland har hatt store ambisjoner, blant annet har Salmofarms som er deleid av Kielland, jobbet med å hente inn mellom 500 og 800 millioner i kapital til et landbasert oppdrettsanlegg på Rjukan.
Andre selskaper i Kiellands portefølje har tilsynelatende vært sovende med svært liten eller ingen omsetning.
Ett selskapene som sett fra utsiden ser ut til å ha vært i kategorien for sovende selskap, er MLM-selskapet PocAd AS.
Men ifølge Facebook-dialogen mellom PocAd og brukerne var det aktivitet i selskapet i perioden mellom 18. august 2014 og frem til 24. oktober 2016 da den foreløpig siste Facebook-posten ble lagt ut.
3. september 2014, den første utbetalingen. Trykk på bildet for en større versjon.
I september 2014 legger PocAd ut et bilde av en nyttårsrakett slått ut i full blomst.
Som følgetekst til fyrverkeriet har PocAd en gladmelding til sine brukere:
5. september, ny batch med reklamer. Trykk på bildet for en større versjon.
«PocAd har nådd en ny milepæl. Den første utbetalingen på kr 323,06, til en av være brukere er gjennomført. Beløpet ble tjent inn på to dager. Dette er et bevis på at konseptet fungere og at dette er fremtidens måte bygge merkevare og annonsere på nettet.»
To dager senere har selskapet enda en optimistisk oppdatering:
18. september. Annonsetørke i starten. Trykk på bildet for større versjon.
«Da er det kommet en ny batch med reklamer. Klikk og kos dere. Verv så mange du klarer. God helg.»
– Når kommer pengene på konto?
Men etter de første gladmeldingene, viser de neste Facebook-meldingene at ikke alt går på skinner for den daværende Follobane-lederens MLM-selskap.
Den 18. september 2014 – på dagen én måned etter lanseringen – melder PocAd på Facebook:
«Vi opplever dessverre noe annonsetørke nå i starten. Skjønner at det er frustrerende for noen som nærmer seg grensen for utbetalinger. Vi jobber med saken for å få på plass flere avtaler og kommer sterkere tilbake.»
10. september 2014. Vi kan jo ikke dele ut penger til dere gratis. Vær tålmodig. Trykk på bildet for større versjon.
Og med annonsetørken og manglende utbetalinger, kommer også noen av de første kritiske spørsmålene fra PocAd-brukerne.
«Når kommer pengene på konto?», vil en vite.
En annen vil ha svar på hvorfor man bare kan ta utbetaling når man har passert 300 kroner.
Misnøye med utbetalingsgrense. Trykk på bildet for større versjon.
«Jo fordi da blir det mange som gir opp halvveis og PocAd slipper å betale noe», svarer han selv på spørsmålet han stiller.
– Nådde aldri grensen, fikk ikke penger
Systemet med 300-kronersgrense for utbetalinger, bekreftes av flere tidligere PocAd-medlemmer som Byggeindustrien har vært i kontakt med.
Mer misnøye med utbetalingsgrense. Trykk på bildet for større versjon.
– Jeg fikk aldri utbetalt penger, fordi selskapet ikke ville betale noen før de nådde en grense på 300 kroner. Det gjorde jeg aldri, om jeg husker rett. Men jeg vet at jeg hadde en 200-300 kroner på en konto som jeg aldri fikk, skriver en av de tidligere PocAd-medlemmene til Byggeindustrien.
En annen PocAd-bruker, som heller aldri nådde utbetalingsgrensen, beskriver selskapet slik overfor Byggeindustrien:
– Man kunne trykke på forskjellige annonser på en side og se på disse, og for hver annonse man trykket på fikk man en liten sum. Denne summen var svært liten, under en krone for hver annonse, og det var ikke mange annonser man kunne se hver gang. Jeg var nok inne på PocAd en eller to ganger om dagen, og da var det oftest bare 4-5 annonser tilgjengelig. Så det tok veldig lang tid å opparbeide seg en betydelig sum. Jeg tror aldri summen ble noe særlig mer en 5-10 kroner totalt, så jeg endte aldri opp med å få noen utbetaling, sier han.
En tredje PocAd-bruker mener selskapet spekulerte i å holde folk unna utbetalingsgrensen.
– Når du først registrerte deg fikk du opp mot 20 linker å trykke på. Det ga deg kanskje 40-50 kroner/poeng på nettsiden. Etter dette fikk man kanskje en link om dagen. Siden man først kunne ta ut penger på 300 kroner/poeng, så ville det ta flere måneder før du kunne få utbetaling. Jeg kritiserte nettsiden fordi målet deres var å holde utbetalingen så langt unna at man til slutt ville gi opp, opplyser en av PocAd-brukerne til Byggeindustrien.
Anonymt tips til Lotteritilsynet
Sporene av aktivitet i selskapet til den daværende prosjekteringslederen på Follobanen, finnes ikke bare på Facebook.
De finnes også i offentlige postjournaler.
Under én måned etter at PocAd ble lansert, i september 2014, blir det sendt et anonymt pyramide-varsel på selskapet til Lotteritilsynet.
Det er ikke registrert noe skriftlig hos tilsynet om hvorvidt tipset ble sjekket ut eller ikke, men Lotteritilsynet ble etter hvert gjort oppmerksom på selskapet av Kielland selv.
I november 2014 kontaktet Sophus Kielland nemlig på eget initiativ Lotteritilsynet for å få en bekreftelse på at selskapet hans ikke kom innenfor Lotterilovens pyramidebestemmelse.
I e-posten fra Kielland til Lotteritilsynet som Byggeindustrien har fått innsyn i, informerer han i korte trekk om selskapsmodellen til PocAd.
«Viser til telefonsamtale med NN og sender som avtalt en mail i forbindelse med reklametjenesten www.pocad.eu. Tjenesten betaler brukeren for å se på reklame. Det er annonsørene som betaler disse pengene gjennom sin annonsering på siden. Brukeren får 40 % av annonseinntektene og en bonus på 2 % fra de som er i eget nettverk ned til 5 nivåer under seg. Tjenesten er gratis. Det er ingen forpliktelser. Ingen bindingstid. Det koster ingenting å bli medlem. Det koster ingenting å delta. Er det ingen annonser å trykke på er siden tom og det er ikke mulig å tjene penger», forklarer Sophus Kielland og gir samtidig Lotteritilsynet tilgang til en vennekode som de kan bruke for å se nærmere på modellen.
Fikk regelorientering av Lotteritilsynet
Seniorrådgiver i Lotteritilsynet, Silje Sægrov Amble. Foto: Dagrun Reiakvam, Lotteritilsynet
I desember 2014 svarer Lotteritilsynet at det ut i fra opplysningene Kielland selv har gitt, kan se ut som om selskapet har en pyramidestruktur.
Lotteritilsynet peker samtidig på at virksomheter kan ha en pyramidestruktur og likevel være lovlige direktesalgskonsept eller MLM-selskap.
Lotteritilsynet konkluderer med bakgrunn i opplysningene fra Kielland at PocAd ikke er i strid med pyramidebestemmelsen i lotteriloven, blant annet fordi tjenesten er gratis og at det derfor ikke ytes vederlag for å få mulighet til å oppnå inntekter som særlig skyldes at andre verves til systemet.
Det blir likevel understreket at svaret fra tilsynet ikke er en godkjenning eller tillatelse, og at det er daglig leder selv som har ansvaret for at selskapet opererer innenfor loven.
– Svaret vi ga i 2014 var kun en regelorientering ut i fra de opplysningene vi fikk den gangen. Skal vi gå inn i et MLM-selskap for å se om det er lovlig eller ulovlig i forhold til pyramidebestemmelsen, så må vi dykke veldig mye dypere inn i selskapets virksomhet enn det vi gjorde her. Det er selskapet selv som har ansvar for at de driver lovlig, sier seniorrådgiver Silje Sægrov Amble i Lotteritilsynet til Byggeindustrien.
På Lotteritilsynets nettsider kan du lese mer om MLM-selskap og pyramidespill, og hva som skiller de lovlige selskapene fra de ulovlige.