Historisk gjennomslag i Bergen

Tirsdag hadde nemlig tunnelboremaskinen Ulrikke boret seg gjennom Ulriken – og dermed har man kommet et langt stykke nærmere til å bygge ut en bedre jernbanekapasitet i Bergensområdet.

Den nye Ulrikentunnelen er totalt 7.688 meter lang, og den klart største delen av arbeidet i prosjektet er gjennomført med bruk av TBM, og ikke med konvensjonell drill & blast-teknologi som har vært den klart mest brukte metoden innen tunnelarbeid i Norge. Jobben er utført av Skanska/Strabag.

Selv om dette er det første TBM-prosjektet innen jernbaneutbyggingen her til lands, er det slett ikke første gang TBM er brukt på større tunnelprosjekter i Norge. Det er ikke lenge siden LNS brukte TBM i utbyggingen av Nedre Røssåga kraftverk. Men det prosjektet var det første TBM-prosjektet som er blitt gjennomført i Norge på lang tid – og dette var en teknologi som nesten var begynt å havne i glemmeboka i det norske markedet. For noen tiår siden ble det gjennomført flere TBM-prosjekter, og da spesielt innen vannkraftsektoren. På den tiden ble det bygget opp en solid kompetanse innen bruk av TBM i Norge, og denne kompetanse var nå på full fart til å forsvinne – så det var i grevens tid man nå fikk bygget opp igjen noe av denne kompetansen her til lands.

Etter at Bane Nor bestemte seg for å drive Ulrikentunnelen med TBM, tok det heller ikke lang tid før man bestemte at store deler av Follobanen skulle drives med TBM. Denne jobben pågår for fullt, og fire store TBM-er spiser seg nå gjennom det som skal bli Follobanetunnelen – med en lengde på hele 18,5 kilometer. Dette prosjektet er tidens største norske samferdselsprosjekt og TBM-kontraktene alene er på hele 8,7 milliarder kroner – og er med sine fire TBM-er i full drift et av de aller største pågående TBM-prosjektene i verden akkurat nå.

Med dette gjennomslaget har Bane Nor nådd en av de virkelig store milepælene i prosjektet i Bergen. Selv om det fortsatt gjenstår en god del arbeid før man kan sette tog på den nye linjen, det skjer trolig i 2020, er mye av den mest kompliserte jobben gjennomført. Dette baner dermed vei for en ny jernbane-hverdag i Bergen – og et prosjekt som vil ha stor samfunnsmessig betydning nærmer seg en slutt – noe mange i Bergensområdet har ventet på i lang tid.

Selv om Bane Nor de senere tiden altså har valgt å bruke TBM på to etatens aller største prosjekter, har hverken Bane Nor eller andre aktører konkrete TBM-prosjekter på gang. Det kan komme til å bli valgt bruk av TBM på flere konkrete prosjekter, men man har foreløpig ikke fattet beslutning på disse prosjektene. Det er både fordeler og ulemper i det å bruke TBM, og dette er kompliserte beregninger som må gjennomføres for å finne ut om TBM vil lønne seg eller ikke. Selv om det kan gå litt tid før vi får neste TBM-prosjekt av noe størrelse, er dette helt sikkert noe som vil komme igjen innen rimelig tid. Spesielt i tettbygde strøk vil det kunne bli aktuelt å bruke TBM – så får si se hvor dette etter hvert vil skje.