Les Byggeindustrien digitalt
Dette er Finansdepartementets ordning for ekstern kvalitetssikring (KS) av store statlige investeringsprosjekter.
Prosjektene som er evaluert er Campus Ås, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Nytt nasjonalmuseum og Arkivverkets sentraldepot/Norsk helsearkiv. Hensikten med evalueringen har vært å identifisere de underliggende årsakene til kostnadsøkninger, samt foreslå løsninger og tiltak som kan bedre kostnadsstyringen for prosjekter i tidligfasen.
De viktigste underliggende årsakene skal ifølge rapporten være: endring av standard, endret tomtevalg og nye/endrede behov hos bruker. Prisøkning i byggekostnader er også utslagsgivende.
- Noen av de foreslåtte tiltakene er lette å implementere, for eksempel ved å etablere rutiner for å utrede kostnadskonsekvenser for endringer i prosjekter. Andre tiltak som for eksempel å etablere styringsmål for kostnader på et tidlig tidspunkt, vil vi vurdere nærmere, heter det i en melding fra Statsbygg.
De nevnte prosjektene ble valgt ut fordi de, ved oppstarten av evalueringen, var de byggeprosjektene i Statsbygg som hadde gått gjennom både KS1 og KS2 i Finansdepartementets kvalitetssikringsregime.
- Gjennom kvalitetssikringen er det dokumentert at flere av prosjektene har hatt en kraftig økning i forventede kostnader i forprosjekteringen: Campus Ås økte med over 3 milliarder kroner (138 prosent), Nasjonalmuseet økte med 1,9 milliard kroner (54 prosent), Folkehelseinstituttet økte med over 800 millioner kroner (30 prosent) og Arkivverket med over 250 millioner kroner (46 prosent). Det vi søker å finne ut av er hvorfor kostnadene har økt i perioden mellom KS1 og KS2, og hva Statsbygg kan gjøre for å få en bedre kostnadsstyring i tidligfasen, står det å lese i rapporten.
De direkte årsakene til kostnadsutviklingen mellom KS1 og KS2 er direkte knyttet til selve bygget som planlegges.
De har identifisert følgende årsaker: endring i bruttoareal, arealsammensetning, byggets standard, lokalisering/tomtevalg og generelle byggekostnader. Endring i de direkte årsakene skal kunne forklares av de bakenforliggende årsakene. Disse har vi delt inn i tre prinsipielt ulike kategorier, og de er alle knyttet til beslutninger/handlinger som kan forklare hvorfor de direkte årsakene til kostnadsutvikling mellom KS1 og KS2 inntreffer:
1) KVU/KS1 estimatene er for lave i forhold til de forutsetningene en kunne ta på gjeldende tidspunkt
2) endring i behov og løsninger på en måte som ikke kunne forutses i KVU/KS1
3) begrenset fokus på å holde investeringskostnaden på linje med KVU/KS1 estimatene. De systemiske/organisatoriske årsakene kan bidra til å forklare noen av de bakenforliggende årsakene.
De har identifisert fire årsaker som kan være gjeldende:
1) Statens prosjektmodell
2) Statsbyggs prosjektmodell
3) tidsbruken i prosessen
4) organisering av prosessen/insentivstrukturen til de sentrale aktørene, står det å lese i rapporten.
Resultatene i FoU-rapporten vil inngå i det nylig oppstartede forbedringsarbeidet i Statsbygg som skal identifisere kostnadsdriverne i deres byggeprosjekter.
Oppdraget er utført av Menon Business Economics i samarbeid med DNV-GL og ÅF Advansia.