Les Byggeindustrien digitalt
28. april er verdens arbeidsmiljødag og markeres hvert år for å fremme hvor viktig det er å ivareta sikkerheten og helsa til ansatte på arbeidsplassen. Årets tema er virkningene av klimaendringer på sikkerhet og helse på jobben. Ifølge Arbeidstilsynet kan klimaendringer gi nye risikoer i arbeidsmiljøet, og endre måten vi jobber på.
– Det å være i forkant gjør oss bedre rustet til å håndtere nye eller endrede farer. Det gjør oss i stand til å ta i bruk nye metoder og teknologi som er tilpasset endrede rammebetingelser som følge av klimaendringene, sier avdelingsdirektør Monica Seem, i en pressemelding fra Arbeidstilsynet.
Klimaendringene kan ha langsiktige konsekvenser for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, ifølge Arbeidstilsynet.
– På verdensbasis kan klimaendringene føre til hyppigere hetebølger, økt UV-stråling, mer luftforurensning, flere ekstreme værhendelser, en økning i smittesykdommer fra insekter, og økt eksponering for kjemikalier, også i arbeidslivet, melder Arbeidstilsynet, og viser til en rapport fra ILO.
Norge er et av de minst sårbare og mest tilpasningsdyktige landene til klimaendringene i verden, men vi slipper likevel ikke unna, skriver Arbeidstilsynet videre.
Bygg og anlegg er næringer som kan bli berørt av ekstremvær, ifølge Arbeidstilsynet.
– Mer ekstremvær vil kunne medføre flere farer på bygge- og anleggsplassen, for eksempel ustabile masser etter nedbør, og økt behov for sikringstiltak på arbeidsplassen i forkant av ekstreme værforhold, eller i verste fall mens været pågår. Slikt arbeid kan ofte være under tidspress og medføre fysiske farer ved for eksempel arbeid i høyden.
Videre påpeker Arbeidstilsynet mer miljøvennlige måter å utføre arbeid på, og nye energiformer, som utfordringer for sikkerhet og arbeidsmiljø.
– Solcellepanel og montering av disse kan være farlig arbeid i høyden, og krever sikring og god opplæring for å unngå ulykker.
– Større krav til gjenvinning av flere materialer kan påvirke arbeidstakere i form av frigjøring av farlige stoffer, metaller, biologisk materiale, brannfare og tungt fysisk arbeid ved demontering og håndtering av produkter, skriver Arbeidstilsynet.
Arbeidere i utemiljø mer utsatt for sykdommer fra insekter
Varmere temperaturer gjør at insekter flytter seg nordover, og sykdommer som er mer utbredt sør i Europa kommer nordover, ifølge Arbeidstilsynet.
– Insektbårne sykdommer som virus, parasitter, eller bakterier vi kan bli smittet av gjennom kontakt med for eksempel mygg, flått, lopper og lus, kan det bli mer av. Flåtten vil trolig bevege seg lenger inn i landet vårt, lengre nord og opp i høyden, når temperaturen øker. Flåtten sprer bakteriesykdommen borreliose og virussykdommen skogflåttencefalitt. Folk som jobbe mye utendørs kan blir særlig utsatt for denne type sykdommer, heter det i meldingen.
Klimaendringene kan føre til nye, uidentifiserte risikoer ved nye arbeidsoppgaver og tilpasninger til klima. Det gjør at gode risikovurderinger blir enda viktigere fremover, ifølge Arbeidstilsynet.
– For å sikre at ingen blir skadet eller syke av jobben, skal risikoer kartlegges, forebygges og følges opp. Det er en kontinuerlig prosess som må gjøres jevnlig for at den fortsatt skal være gyldig. Det gjelder alle virksomheter, sier Monica Seem.
Mer ekstremvær gir nye krav til kompetanse
Klimaendringene vil påvirke flere yrkesgrupper, forteller Eirik Albrechtsen, professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU, i meldingen.
– Klimaendringer endrer premissene for arbeidet. Måten å gjøre arbeid på i morgen trenger ikke være den samme som i går, sier han.
Albrechtsen har også en stilling som professor på Arctic Safety Center på Universitetssenteret på Svalbard. Svalbard er ett av stedene i verden hvor temperaturen øker raskest, og Longyearbyen er blant de samfunnene som merker klimaendringene raskest i dag, forteller Albrechtsen, og eksempifiserer med en hendelse da en varmerekord ga store utfordringer for gruvearbeidere.
– I 2020 førte en rekordvarm sommer til at en Gruve 7 på Svalbard ble oversvømt av smeltevann. Gradestokken viste over 20 grader, og det var 41 år siden den hadde gjort sist. Det å få vannet ut av gruva var en stor jobb, og en ny utfordring gruvearbeiderne sto overfor, sier han.