Hengepil i krukke

Hei Marit. :)

Jeg ønsker meg veldig en Hengepil, men har desverre ikke plass til det i hagen. Kan jeg ha det i krukke på terrassen? Hvor stor bør evt. krukken være og hvordan berger jeg det gjennom vinteren? Det er godt med sol der treet evt. skal stå.

Hilsen Hilja

Hei Hilja :)

Du skal kjøpe typen som heter Salix caprea 'Kilmarnock'. De er ca. 1,20 høye og podet på en saktevoksende stamme, slik at de beholder høyden. Det er de hengende grenene som vokser og de kan kuttes etterhvert som du synes de når ønsket lengde. Hengepilen er relativt hardfør og trives i en krukke. Krukken bør ha en diameter på ca. 50 cm minimum og en høyde på ca. 70 cm. Du bør ha et godt lag (ca. 7-10 cm) med leca (eller annen drenerende masse) i bunnen, så legger du en gas-klut eller et tøystykke som slipper til små røtter når de er tørste og vil ned og drikke vann. Tøystykket skal være et skille mellom lecaen og jorden, slik at dette ikke blandes. Siden er det bare å huske på at røttene skal ha anledning til å spre seg litt utover og ikke bli klemt inne i potten. De bør også ha rom nok til å utvikle seg.

Såfremt krukken er frostsikker, ville jeg satt den så nært huset som mulig, men samtidig passet på at den får så mye snø rundt seg som mulig. Snøen fungere som en dyne og gir bedre forhold for røttene om vinteren. Det er om å gjøre at de ikke fryser istykker. Av den grunn er også viktig at krukken har et sted hvor vannet kan renne ut, spesielt om høsten bør jorden ikke være for våt. Personlig synes jeg det er best at krukken er tett i bunnen og at man lager et lite hull, på siden, et par cm opp fra bunnen. Dette fordi det da alltid vil være noe vann tilstede for røttene, hvis de er tørste. :) Blir det lite snø, ville jeg pakket inn krukken i bobleplast og evt. tatt litt strie utenpå, for estetikkens skyld, men det kommer jo an på om man ser krukken eller ikke gjennom vinteren.

Husk at et slikt tre, kan være fint med bittesmå lys i når juletiden kommer.

Håper dette ga deg svar på dine spørsmål. Jeg ønsker deg lykke til med prosjektet!

Beste hilsner fra Marit Næss Jørgensen