Bedre innemiljø med plantevegg

I kantinen på Norsk Medisinaldepot i Oslo er planteveggen en viktig miljøfaktor. Den renser luften og demper støynivået, samtidig som den bidrar til trivsel for de ansatte. (Bildekarusell)

Norsk Medisinaldepot (NMD), som er landets største leverandør og distributør av legemidler og apotekvarer, flyttet inn i et nytt kontor- og lagerbygg på 45 000 kvadratmeter sommeren 2011.

I dette bygget ble Norges første plantevegg – eller biowall som det gjerne kalles – installert som en innflyttingsgave fra byggherren Aspelin Ramm Eiendom til leietakeren Norsk Medisinaldepot.

– Det har vært en fabelaktig respons fra ansatte og besøkende, og erfaringene er utelukkende positive. Vi er veldig stolte av veggen og at vi var først ute i Norge. Den har helt klart vært et viktig bidrag til økt trivsel, sier Kristin Willersrud, som er koordinator for distribusjon i NMD.

Med flere hundre ansatte er det mange som daglig har veggen som en naturlig del av innemiljøet. Ellers er det ofte delegasjoner på besøk, forteller Willersrud.

Nypløyd mark
Det var ganske tilfeldig at det ble plantevegg i NMD-bygget. Prosjektdirektør Rolf Hammerseth i Aspelin Ramm Eiendom tok initiativet etter å ha sett løsningen på EcoBuild-messen i London i 2008.

– Aspelin Ramm ønsker å ligge i forkant når det gjelder innovative løsninger som kan være med på å forbedre miljø generelt i bygg – herunder energi og bruk av miljøvennlige produkter. I dette ligger også å skape innemiljøer til beste for våre kunder, sier Hammerseth til Byggeindustrien.

Han roser Vedal Entreprenør som tente på ideen og dermed bidro til at planteveggen ble en realitet.

– Vi visste ingen ting om hvordan den skulle se ut, om vi kom til å få det til eller hvem som kunne levere. Dette var nypløyd mark fullt og helt, sier Hammerseth, som likevel stolte på at prosjektet skulle la seg gjennomføre på bakgrunn av dokumentasjonen fra messen i London.

Redusere støy
På EcoBuild fikk han nemlig vite at en plantevegg ville kunne redusere støynivået og i tillegg rense luften for svevestøv. CO2 som pustes ut av mennesker i bygget brukes av plantene og bidrar dermed til bedre innemiljø.

Hammerseth viser Byggeindustrien en tettvoksende og frodig «skog» av fredsliljer, som dekker store felter av veggen.

– Nettopp fredslilje er den planten som fanger mest svevestøv og egner seg best til å rense luften gjennom oppta av CO2. Dette har NASA har forsket seg frem til, sier den engasjerte prosjektdirektøren.

Han påpeker også at det estetiske er et viktig aspekt for miljøet i bygg.

– Vi gjorde en undersøkelse da vi bygde et annet bygg, for å finne ut hvor fornøyde kundene var med sine nye kontorer. Der kom det frem at både økt produktivitet og sterkere identitet hos de ansatte kunne påvises, på bakgrunn av de svarene som ble gitt, sier Hammerseth.

Hans håp er at de ansatte i NMD skal være stolte av bygget sitt og kunne si utad at de jobber i det flottte, grønne (bokstavelig talt) bygget langs Østre Aker vei, med den store planteveggen som var den første i sitt slag i Norge.

Passer leietakers profil
Har miljøaspektet vært det viktigste argumentet for å installere plantevegg i NMD-bygget?

– Nei, ikke nødvendigvis. Det viktigste i dette tilfellet var produktet passet som hånd i hanske med NMDs profil.

På hvilken måte?

– NMD er en legemiddeldistributør, og det er allment kjent at planter kan brukes som helsebringende tiltak. Dersom vi ikke hadde gått for plantevegg, måtte vi gått inn med lydabsorbenter. I dette bygget er det mye harde plater, så vi måtte uansett ha noe for å dempe lyden i kantinen, sier Hammerseth.

Alternativet ville være å hengt opp et vevd teppet eller tekstiler. Kristin Willersrud er glad for at det ble en plantevegg, og hun bekrefter at den passer særdeles godt inn i firmaets profil, samtidig som den gjør seg godt i det moderne og innovative bygget.

– Det er mange besøkende som har fått seg en wow-opplevelse når de runder hjørnet og ser den grønne veggen. Den står for øvrig høyt oppe på listen over omvisningspunkter i bygget, og mange kommer hit bare for å se den, sier Willersrud.

Dagslys som miljøtiltak
Hammerseth påpeker byggets store innslag av overlys.

– Siden bygget er så bredt, måtte vi legge innskjæringer i fasaden for å få inn dagslys. Det er også et miljøtiltak: Når du bringer dagslyset inn, reduserer du behovet for kunstig lys. Alt dette er igjen viktig for innemiljø og trivsel, sier han.

NMD-bygget er i energiklasse B. Aspelin Ramm har nedfelt i sin strategi at alle bygg minimum skal være i klasse B.

Pågang fra arkitekter
Aspelin Ramm har installert plantevegger i to av sine bygg. I tillegg til NMD-bygget er det også en tilsvarende vegg på Rosenholm Campus på Kolbotn utenfor Oslo.

– Vi opplever at stadig flere arkitekter kontakter oss for å høre om vår erfaring med de grønne veggene. Vi er meget fornøyd så langt, men det er ikke til å stikke under en stol at kostnadene med en slik vegg er betydelige, sier Hammerseth og viser til etablering, vedlikehold og drift.

Veggen på NMD-bygget kom på ca 400 000 kroner. Skjøtsel og vedlikehold kommer i tillegg.

– Allikevel synes vi dette var riktig og viktig å gjøre, ikke minst på grunn av alle positive effektene med miljø og trivsel. Et bygg er ikke vedlikeholdsfritt, uansett hva du putter inn. Denne flaten krever naturlig nok mer vedlikehold enn en hvilken som helst annen flate, sier Hammerseth, som røper at Aspelin Ramm har planer om flere lignende prosjekter.

Utfordrer BREEAM-NOR
Hva kan det bety for potensielle leietakere at et bygg er utstyrt med biowall?

– Det frivillige miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR gir ikke poeng for innvendige grønne vegger, men det gjør utvendige vegger. Jeg mener at man har et løp å gå her, slik at innvendige vegger også gir uttelling i BREEAM, sier Hammerseth og utfordrer dermed Norwegian Green Building Council (NGBC) som står bak BREEAM-klassifiseringen i Norge til å gjøre noe med dette.

– Jeg er helt sikker på at fremtiden vil vise at de utbyggerne og utviklerne som ikke legger stor vekt på miljø- og energiriktige bygg, vil tape i lengden. Vi ser det spesielt på utenlandske leietakere, at de stiller større krav til miljøaspektet i bygg enn de norske – selv om de også kommer etter, sier Hammerseth.

Vanskelig å hente ut gevinst
Han påpeker også at det foreløpig er vanskelig å hente ut de store gevinstene ved å bygge miljøvennlig:

– Det er ikke alle leietakerne som helt har fått opp øynene for hvor viktig dett er. Man må se på det totale kostnadsbildet. Vår filosofi er at vi skal klare å bygge bygg som er så energi- og miljøriktige at det totale kostnadsregnskapet for leietaker er positivt, selv om de betaler litt mer i leie enn om vi skulle «spart» de pengene som det koster ekstra å bygge på en slik måte.

Les også:
Flere arkitekter vil ha grønne vegger