Les Byggeindustrien digitalt
– Den beste måten å stanse uønskede arter i å bre seg på, er å være føre var og sette inn tiltakene før de etablerer seg. Når kongekrabben i Norge eller kaninene i Australia først har etablert seg er de vanskelige å utrydde, sier Darren Kriticos og Robert Venette til NTB.
De er to av 30 internasjonale forskere som denne uken har vært samlet i Tromsø for å meisle ut nye strategier for å hindre spredning av invaderende arter. Det er sjette gang International Pest Risk Mapping Workgroup (IPRMW) møtes, og første gang i Europa.
Bedre metoder
Mårhund, gyrodactylus salaris, Tromsøpalmen, og Iberiasneglen er eksempler på invaderende fremmede arter som er brakt til Norge og som sprer seg på bekostning av andre arter i økosystemet.
– Vi er en forskningruppe som har som mål å bedre metodikken, slik at de som skal ta beslutninger for å stanse utbredelsen får et bedre beslutningsgrunnlag. Når man flytter organismer over lange avstander til nye miljøer, har historien vist at det er vanskelig å si på forhånd hvordan den vil oppføre seg der, sier forskningsleder Trond Rafoss ved Bioforsk Plantehelse som er vert for konferansen.
Mønstre
Det finnes ingen patentløsninger, men Darren Kriticos og Robert Venette ser sier det er mønstre i hvordan fremmede arter utbrer seg i et nytt miljø. Global oppvarming og en globalisert verdensøkonomi er grunnleggende utfordringer som øker den biologiske risikoen.
– Du kan selvsagt ikke stanse verdenshandelen. Men vi prøver å gjøre politikere og beslutningstakere oppmerksomme på dette aspektet ved handel og økonomisk utveksling. At det kan få store økonomiske følger ikke å være på vakt mot spredning av invaderende arter. Da gjelder det å finne en fin balanse mellom fri handel og regulerende titak, Robert Venette som til daglig er forsker ved USDA Forrest Service.
Økonomiske konsekvenser
Det er ofte når skaden er gjort at den politiske oppmerksomheten kommer. Da er det for sent. Å være føre-var er en vanskelig og kompleks oppgave. Budskapet må forenkles for å nå fram til beslutningstakerne.
– En av de tingene vi jobber med er å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av spredningen av uønskede arter. Dermed vil beslutningstakere kunne se på tallene og ha dem med i beslutningsgrunnlaget. Men det er veldig utfordrende. Utnyttelse av naturressurser skaper håndfaste verdier. Men hvordan prissetter du verdien av ren luft eller en plante som ikke blitt angrepet av sopp, sier Darren Criticos.
OECD-støtte
Forskerne sier seg glade for at OECD har engasjert seg og bistår både med ekspertise og økonomisk støtte.
– Vi ser at mennesket er i stand til å endre økosystemene. Noen ganger med katastrofale følger. Vi innser at den billigste måten å forhindre slike katastrofer er å stanse nye arter før de får fotfeste. Derfor er OECD helhjertet med på denne konferansen, sier Carl-Christian Schmidt som leder OECDs avdeling for fiskerier.