Butikkene satser mer på gårdsmat

– Jeg har tro på at markedet for gårdsmat vil vokse. Vi har bygd en egen avdeling og driver aktiv markedsføring, forteller dagligvaresjef Steinar Gjerstad i Coop OBS på Lagunen, kjøpesenteret mellom Bergen sentrum og Flesland.

Firedoblet

Han forteller at omsetningen av gårdsmat har firedoblet seg på fire år.

– Fortsatt er det en liten del av omsetningen vår, men det er en varegruppe vi ønsker å satse på og som vi har muligheter til å profilere oss enda sterkere på i fremtiden. For Coop Hordaland er dette viktige produkter, sier Gjerstad.

I kjøttavdelingen har lokalmat får en stor og synlig plass. Til sammen tilbyr butikken rundt 200 forskjellige lokale produkter.

– Skal vi lykkes med dette, må vi avgi plass slik at det synes og kundene legger merke til det. Hvis vi sprer det utover i butikken, forsvinner det mellom alle de andre varene, sier dagligvaresjefen.

Godt lokalt

Coop samarbeider med Spesialgrossisten, som er bindeleddet mellom lokale produsenter og dagligvarekjedene.

Grossisten, som har 17 avdelinger rundt om i landet, har også merket økt interesse for lokal mat.

– For ti år siden var kjennskapet til og interessen for lokalmat liten, men senere har den økt. Nå kan Spesialgrossisten nesten ikke skaffe nok av enkelte varer som kjøtt og ost, forteller daglig leder i Spesialgrossisten Troye, Ossie Nordgreen.

– Mange er opptatt av miljø, at det skal være kortreist mat. Andre er mest opptatt av at maten skal holde høy kvalitet. Folk blir stadig mer bevisst på dette, sier Nordgreen.

Flere butikker

Under slagordet «Godt lokalt» bringer bilene hans ut varer til butikkene i Hordaland. Han er enig i at en egen avdeling gir lokal mat et kraftig løft.

– Coop OBS er den største dagligvarebutikken i Hordaland. Når de går ut og satser på dette, betyr det mye. Andre kommer etter, sier Nordgreen.

Dagligvaresjef Gjerstad har ikke noe imot at andre kjeder følger etter og fremmer lokalmaten.

– Ingenting er bedre enn at mange gjør det samme. Da bygger vi opp kjennskapet til lokalmat, og det kommer oss alle til gode, sier han.

Suksess med gårdsmat

Mange av produktene i lokalmat-hyllene hos Coop og andre butikker i Hordaland kommer fra Bønes Gardsmat. Gården der kjøttvarene produseres, ligger midt i en tettbebyggelse i Bergen. Kommunen har tatt det meste av jorda til boliger og veier, men eieren, Rune Bønes har likevel klart å bygge opp en betydelig lokalmat-bedrift.

– Vi startet i 2003, og det har gått utrolig bra. Vi har hatt en årlig økning i omsetningen på 20 prosent, og i år selger vi for 12 millioner kroner, forteller Bønes.

Han selger pølse, sylte, pålegg og ikke minst pinnekjøtt gjennom Spesialgrossisten og i en liten gårdsbutikk. Til sammen har han 35 – 40 ulike egne produkter i hyllene.

Kvalitet

Rune Bønes hadde arbeidet som pølsemaker i mange år da han overtok gården. Han er opptatt av at produsenter av gårdsmat må holde høy kvalitet på produktene.

– Hvis vi går på akkord med kvaliteten, er vi ferdige. Derfor er vi helt avhengige av flinke folk i produksjonen, sier han.

Gårdsmatproduksjonen sysselsetter seks – sju årsverk, de aller fleste utføres av familien. Nå planlegger han en ny bygning for produksjon på gården.

– Jeg tror det fortsatt er rom for vekst, men det kan gjerne gå litt roligere enn de siste årene, sier han.

Norgesmester i god mat

Gårdsmat er ikke tilbudsvarer, men Bønes påpeker at kvaliteten gjerne gjør at gårdsmat ikke blir så mye dyrere enn de rimeligere konkurrentene:

– Vi bruker for eksempel mer kjøtt i pølsene våre. Da blir du kanskje like mett av to pølser som du blir av flere med mindre kjøttinnhold, sier han.

Bønes forteller at han får ideer til produktutvikling blant annet ved å delta på matfestivaler og snakke med folk.

– Det er viktig å lage det folk liker, sier han.

At han har klart det, beviser blant annet tre gull fra NM i julemat i høst.

Både pinnekjøtt, lutefiskbacon og pølse, Bøneskorv, gikk til topps i konkurransen. Også tidligere har Bønes hentet medaljer for maten sin.

I god tid før jul ble han utsolgt for pinnekjøtt. Folk kom langveisfra for å handle på gården, kan han fortelle. (©NTB)