Kulturmarks-flora for bonden

Fagområdet kulturlandskap i Bioforsk har gjennom flere år arbeidet med å formidle stoff til mange målgrupper. Siste skudd på stammen er "Bondens kulturmarksflora", en fargerik og oversiktlig håndbok rikt illustrert med mange gode bilder av plantene som omtales, skriver bioforsk.no

 

Fagområdet Grovfôr og kulturlandskap tilhørende senteret Bioforsk Midt-Norge har hatt som målsetting å formidle kunnskap til de som er forvaltere av kulturlandskap, men også skoleverket har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Å vise Norges kulturlandskaps-situasjon i en europeisk og nordisk helhet, har også vært viktig for å sette fingeren på hvilke verdier vi har i Norge. Dette har gitt seg utslag i flere bøker. I tillegg har forskerne arbeidet med fagmiljøet i Genressurssenteret og Nordgen, som har resultert i en ny brosjyre om beitelandskapet.

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge
- "Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge" er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde, sier Bolette Bele, kulturlandskapsforsker på Bioforsk Midt-Norge Kvithamar.

 - I floraen presenteres det om lag 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne, fortsetter hun. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene.

Håndboka er delt inn i fargekoder på sidekanten som indikerer blomsterfargene. Finner du en gul blomst, slår du opp på sidene med gule kantstriper. Hver planteart er illustrert med et nærbilde av blomsten og et "helfigur"-bilde, noen planter også med bestandsbilde. Flere bilder av samme plante er en klar fordel for lettere å bestemme riktig art. Hver av de 100 planteartene har fått en side og for- og baksiden er utstyrt med en brettekant slik at ønsket side lett kan finnes igjen. Hele boka er på 121 sider i et hendig format (12,5 x 23 cm) og egnet for å ha med ut i felt.

Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Ved å henvende seg til en av disse etatene, kan man få tak i boka.

Husdyr og biomangfold i nordisk beitelandskap
Brosjyren tar for seg de forskjellige beitedyras virkning på landskapet. Overskriftene "Beitelandskapet", "Beitedyr", "Beitemarker" og "Gamle beitemarker + gamle husdyrraser = sant?" gir oss glimt inn i mangfoldet av forskjellige marktyper og hvordan forskjellige dyr beiter. Hest, ku sau og geit beiter på vidt forskjellige måter og foretrekker ulike planter. Et hestebeite gir et plenpreg, mens geiter er selektive og gir et helt annet beitelandskapsbilde. Dette er viktig å være oppmerksom på hvis en skal skjøtte artsrike kulturmarker. Hele brosjyren kan lastes ned fra lenken til venstre.

Nordiske landskap
Den store 628 siders boka med tittelen "Nordic Landscapes, Region and Belonging on the Northern edge of Europe" tar leseren med både til Sverige, Norge, Danmark og Finland, men også til landskap på Island, Grønland og Færøyene. Flere av kapittel-titlene i boka inneholder ordet "identity" og dette hentyder at landskapenes forandringer gjennom tidene er et speil av hvordan vi har levd. Vår identitet er flettet grundig sammen med levemønster og ressursutnyttelse noe som i sin tur preget landskapet.

Norske landskaper er omtalt i fem kapitler fordelt på 137 sider. Utvalgte landskaper i Norge er beskrevet av forfatterne Ann Norderhaug (Bioforsk), Michael Jones, Venke Åsheim Olsen, Anders Lundberg, Ingvild Austad og Leif Hauge. Ann Norderhaugs kapittel med tittelen "Agropastoral Mountain Landscape in Southern Norway: Museum or Living Landscape?" tar leseren med til Hjartdal og Svartdal i Telemark. Samspillet mellom naturgitt og menneskepåvirket landskap over lang tid, har munnet ut i et miljø med høy biodiversitet innen landskap, biotoper og arter. I tillegg er det flere sorters kulturminner bl.a.mange gamle trebygninger av stor verdi i dette området. Dette landskapet har derfor interesse både for skoleverket, forskning, turisme og for rekreasjon.

Levende landskaper i Europa
Boka "Europe's Living Landscapes" tar oss med gjennom europeiske landskap. Den forteller også hvordan de har påvirket oss gjennom tidene; hvordan forandringer i menneskers levesett påvirker landskapet og vice versa. Europeiske landskap har stor diversitet og reflekterer mange historiske epoker. Vår følelse av å høre hjemme et sted, avhenger ofte av hvilket miljø vi er familiære med. Boka er satt sammen av 25 kapitler som omhandler forskjellige landskap i Europa, fra de dype skoger omkring barokke jaktslott, hvor hertuger og konger en gang jaktet, via franske osteprodusent-landskap og ungarske sletter til det norske seterlandskapet. Det er også satt fokus på hvordan det intensive landbruket har påvirket ulike områder i Europa. De forskjellige landskapenes identitet beskrives og ikke minst hvordan de kan skjøttes og restaureres, der det er nødvendig. Effekten på landskapet etter veibygging, urbanisering, og brakklegging blir også omtalt.

Andre aktuelle bøker med tema kulturlandskap er "Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker" utgitt 1999 på Landbruksforlaget. Ann Norderhaug, Ingvild Austad, Leif Hauge og Mons Kvamme er redaktører.

"Beitende husdyr i Norge" utgitt på Tun forlag i 2007 gir en framstilling av hest, småfe, storfe og reinsdyr i Norge. Disse husdyra har satt sitt preg på landet vårt og gitt livsgrunnlag til befolkningen fra tidlige tider og fram til i dag. Blant de beitende husdyra våre finner vi en blanding av gamle norske raser, og moderne raser preget av intensiv avl. Sammen danner de grunnlag for husdyrhold i alle landets deler, og er stadig med på å forme kulturlandskapet.