Stein Wikholm

- Bort med gift, inn med vann

Anleggsgartnerne roper varsku - vil erstatte gift med vann.

- Det er uforståelig at vi lar ungene våre leke på lekeplasser som er sprøytet med gift når varmtvann er en like effektiv ugressbekjemper, sier styreleder Stein Wikholm i NAML - norske anleggsgartnere - miljø og landskapsentreprenører.

Han mener det brukes alt for mye gift i bekjempelsen av ugress, og er bekymret for konsekvensene både for miljøet og for menneskene som bruker parkene og utearealene som sprøytes for å holde ugresset i sjakk.

- Varmtvann er en mye bedre løsning, sier bransjetoppen.

Sprenger cellestrukturen
- Vi kjører elbil til og fra jobb for å spare miljøet. Når vi så kommer hjem sprøyter vi omgivelsene våre med ugressmiddel. Her er det en logisk brist, og jeg tror den skyldes at mange ikke vet at det finnes et bedre alternativ, sier Wikholm.

Han forteller at kokende vann sprenger cellestrukturen i plantene, som dermed dør.

- Vann er en av naturens beste energioverførere, og tyngdekraften får det til å trenge ned i jorden. Når det kokende vannet treffer ugressrøttene dør hele planten, ikke bare den delen som stikker opp av jorden, forklarer han.

Fire fotballbaner
Stadig flere av de norske anleggsgartnerfirmaene satser nå på varmtvann, og det er ikke uvanlig å se anleggsgartnere med håndholdt utstyr. Samtidig har noen investert i større og tyngre materiell.

- De største maskinene på markedet har en kapasitet på inntil 30.000 kvadratmeter per dag, som tilsvarer mer enn fire fotballbaner med internasjonale mål. Med slikt utstyr er både effekten og miljøeffekten enorm, sier Wikholm.

Utfordrer borettslagene
Styrelederen for anleggsgartnerne mener at særlig borettslagene vil ha stor effekt av mer miljøvennlig ugressbekjempelse.

- Her bor der mange mennesker på et lite areal, og bruken av uteområdene kan være intensiv. Det å få giften bort herfra vil berøre mange, sier han – samtidig som han advarer mot ukyndig ugressfjerning.

Farlige planter
- Anleggsgartnere har kunnskap om kjemikaliefri fjerning av hissige invasive arter som kjempebjørnekjeks (også kjent som tromsøpalme), slirekne, lupiner og kjempespringfrø, sier han.

Han forteller at kjempebjørnekjeks finnes over hele Norge, og at planten er farlig hvis man kommer i kontakt med den. Saften i stilken kan gi tredjegrads forbrenning på huden i kombinasjon av sol.

- Hvert år skjer flere alvorlige skader på barn i Norge på grunn av denne planten , sier Wikholm, som oppfordrer alle borettslag til å benytte fagfolk til vedlikeholdet av uteområdene.