Les Byggeindustrien digitaltEr gjelden høy er prisen i snitt 30 prosent mer enn andre leiligheter.
Det viser en sammenligning av leilighetsprisene som Bergens Tidende har gjort i Bergen i januar.
- Mange utbyggere legger inn høy fellesgjeld for å selge boligen til en høyere pris enn de ellers ville fått. En dyr bolig fremstår som billig når innskuddet er lavt, sier sjeføkonom Kjell Senneset i analyseselskapet Prognosesenteret til avisen.
Han mener det overhodet ikke er noen grunn til at forskjellen skal være så stor.
10.000 per kvadratmeter
De sentrumsnære borettslagsleilighetene hadde en gjennomsnittlig pris per kvadratmeter på 43.700 kroner i januar, når fellesgjeld er regnet med. Det er 31 prosent mer enn snittprisen på leiligheter i de samme områdene. Regnet per kvadratmeter blir forskjellen 10.000 kroner.
Kjell Senneset sier høy fellesgjeld og lavt innskudd i mange tilfeller fungerer som et lokketilbud. Han advarer boligkjøpere mot å se seg blind på lavt innskudd.
Seniorrådgiver Dag Rune Arntsen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er enig.
- I Oslo har vi sett kvadratmeterpriser opp mot 80.000-90.000 kroner, noe som åpenbart er en kunstig høy pris. Vi frykter helt klart at borettslag kan komme i vanry på grunn av slikt misbruk av boformen, sier Arntzen.
- Tilfeldig
Notar-megler Christer R. Vikebø tror de store prisforskjellene kan være litt tilfeldige. Han sier leiligheter i borettslag med høy fellesgjeld gjerne er små og har høy standard. Dermed er det også naturlig at boligene prises høyere enn snittet.
- Jeg tviler på at kjøperne misforstår dette. Det er opplyst om fellesgjelden i alle annonser, og folk kan å legge sammen to og to, sier han.