Les Byggeindustrien digitaltScenarioet fra regjeringens krisestøtteenhet i 2009 vakte så stor bekymring at regjeringens krisestab skaffet seg datamaskiner utenfor Regjeringskvartalet i tilfelle noen skulle sprenge en bombe. Det viktigste tiltaket som ble foreslått, var å stenge Grubbegata, noe som ikke ble gjennomført.
– Ett av de scenariene som inngikk i analysen, var en bilbombe plassert på gateplan ved Høyblokka samt en konsekvensutredning av hva det ville kunne innebære for krisestøtteenheten, sier enhetens direktør Øistein Knudsen til avisen.
Vedtok stengning i 2004
Tidligere har det vært kjent at Politidirektoratet og Forsvaret i 2004 vurderte hva som kunne skje hvis en terrorist kjørte en bil full av sprengstoff inn i Grubbegata. Dette førte til at regjeringen Bondevik vedtok å stenge gaten samme år.
Men at Stoltenberg-regjeringen fikk laget en risiko- og sårbarhetsanalyse med samme konklusjon fem år senere, har ikke tidligere vært offentlig kjent.
Under Stortingets 22. juli-høring mandag sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) at de ikke visste at det var et akutt behov for å sikre Regjeringskvartalet.
– Nytt for oss
Per-Kristian Foss (H) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sier at innholdet i den hemmelige risikoanalysen er nytt for ham.
– Det er ubegripelig at statsråder kunne gå inn og ut av Høyblokka i syv år uten at noen av dem sørget for å følge opp vedtaket om å stenge Grubbegata, sier Foss.
Den hemmeligstemplede rapporten viser ifølge Aftenposten at det var store svakheter i Stoltenberg-regjeringens kriseapparat. De manglet styringssystemer, kontroll og elementære verktøy.
– Det var også en betydelig jobb å få på plass nødvendige verktøy med henblikk på kriser som måtte oppstå, sa Knudsen da han forklarte seg for 22. juli-kommisjonen.