Bygg for framtiden

Valgene som tas i byggsektoren i dag, hvordan og hvor vi velger å bygge, legger rammer for energibruk og klimagassutslipp for flere generasjoner. Smarte klima- og energiløsninger må høyt opp på agendaen og bane vei for lavutslippssamfunnet. Dette hadde jeg en kronikk om i Teknisk Ukeblad i forrige uke.

Ellen Hambro

Direktør Klima- og forurensningsdirektoratet

Det vi bygger i dag skal fortsatt stå der om 50 - 100 år, eller mer. Valg av energiløsning, utforming, materialer og lokalisering, vil utgjøre fysiske rammer som vil ha stor påvirkning for framtidige klimagassutslipp.

Lavutslippssamfunnet
For å hindre at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger mer enn to grader, må vi innen 2050 fjerne de fleste utslipp fra fossil energi. Det krever at vi tenker nytt og mer effektivt på alle områder.

Direkte klimagassutslipp fra oppvarming, og annen bruk av energi i bygg i Norge, er allerede lave. Siden 1990 er utslippene av klimagasser fra bygg, redusert med rundt 30 prosent. Overgangen fra oppvarming med olje til oppvarming med varmepumpe og biobrensel har bidratt mest til denne reduksjonen. Innen 2020 skal oljekjelene fases helt ut. Det er bra, og ett viktig skritt i på veien mot lavutslippssamfunnet.

Må spare til andre formål
I Norge bruker vi i stor grad fornybare energikilder til oppvarming, belysning og til teknisk apparater, i bygg. Det må vi fortsette med. Men fornybar energi er et knapphetsgode som vi må bruke effektivt om vi skal klare å fase ut fossil energi.

Energieffektivisering er viktig fordi vi framtiden vil trenge den fornybare energien til flere formål enn i dag, for eksempel i industriproduksjon, til elektrifisering av sokkelen og for å redusere utslippene fra transport. Vi kan også velge å selge mer kraft til andre land som trenger å fase ut sin fossile kraftproduksjon.

Energisparing i nytt og gammelt
Strengere krav til energieffektivisering i nybygg og energimerking av bygg er viktige tiltak som allerede er innført eller varslet. I tillegg til offentlige virkemidler fortjener også byggenæringen honnør for utvikling av nye og gode energiløsninger. Men det trengs mer.

Vi må fortsatt bruke mindre energi i hele byggeprosessen, fra produksjon og transport av byggematerialer, til utforming og energiløsning i bygget. Dette gjelder for nybygg, men minst like viktig er det å benytte sjansen til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak når eksisterende bygg skal rehabiliteres.

En ny rapport fra Enova, om potensial- og barrierer for energieffektivisering i norske bygg, anslår at det reelle potensialet for redusert energibruk i norske boliger og yrkesbygg fram til 2020 er på rundt 7,5 TWh. Det tilsvarer mer enn halvparten av energiforbruket i alle bygninger i Akershus fylke.

Økt bevissthet om energibruk og energirelaterte tiltak er nødvendig både blant privatpersoner og næring. Vi oppfordrer byggenæringen til kreativ innovasjon som viser vei.

Framtidens bygg
Om to år flytter Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) inn i et av Norges mest miljøvennlige rehabiliterte kontorbygg. Vår nye adresse, i Grensesvingen 7 på Helsfyr, vil være klassifisert som energiklasse A, som betyr at bygget har toppkarakter for sitt lave forventede energibruk. Bygget tilfredsstiller også kravene, til karakteren "Excellent", i energi- og miljøsertifiseringen BREEAM-NOOR. Energiforbruket vårt blir mer enn halvert.

Lokalisering
Klimagassutslipp fra transport på vei utgjør rundt 19 prosent av våre samlede klimagassutslipp, og utslippene øker. Skal vi redusere utslippene er det nødvendig at varer og mennesker transporteres miljøvennlig – og så kort som mulig.

God arealplanlegging og lokalisering av boliger, skoler, barnehager og arbeidsplasser er avgjørende. Det påvirker våre transportbehov og transportvalg.

Nærhet til kollektivtransport veide tungt på vektskåla når Klif valgte nye lokaler. Helsfyr er et trafikknutepunkt både for busser og t-baner i alle retninger ut og inn av byen.