Forfallet fortsetter i bygg og anlegg

Dette ser vi ikke minst gjennom daglige oppslag i mediene fra skoler, universiteter, teater og alle andre eiendommer som det offentlige eier. Sitasjonen er dramatisk både for bygg og anlegg.

Det synes ikke å være grenser for kreativitet når det gjelder å finansiere nye prosjekter, men å avsette penger til vedlikehold synes å være en vanskelig øvelse. Vi er også forundret over at politikere har så liten oversikt. I mange fylker blir nå helt nye videregående skoler lagt ned. Dette er skoler som har kostet hundrevis av millioner. Nå svikter elevgrunnlaget og skolene må stenges.

Når vi tar opp saker som gjelder vedlikehold og prioriteringer, får vi ofte høre fra de ansvarlige politikerne eller byråkratene at dette ikke er vårt ansvar eller så svarer man at dette dekkes av et annet budsjett. Men kommer ikke skattepengene fra de samme skattebetalerne, spør vi. Hvem ser helheten i pengebruken.

NRK hadde nylig et oppslag om universitetene og hvordan de forfaller. For fem av Norges største universiteter er det nå et etterslep i vedlikeholdskostnader på 13 milliarder kroner!

Rektor på Universitetet i Bergen har ikke fått penger til oppussing i neste års statsbudsjett. Dette viser handlekraften i Regjeringen. Bare to av utdanningsinstitusjonene med milliardetterslep er nevnt i budsjettet, skriver NRK.

Når vi i tillegg tar med at mange av landets skoler og universiteter fortsatt bruker utstyr som for lengst er gått ut av bruk (mye av dette er også farlig) blir bildet komplett når det gjelder politikernes unnfallenhet.

Jeg var nylig på Betongdagen. Der holdt fungerende fagsjef Kathrine Gjerde i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er meget godt foredrag. Jeg tillater meg her på lederplass på bygg.no å gjengi noe av det hun sa.

”!- Skulle ønske det gikk mye fortere

Det er jo en positiv utvikling, men jeg skulle ønske det gikk fire ganger så fort for jernbane og dobbelt så fort for vei, sa hun da det ble refererte til forslaget til Nasjonal transportplan 2014-23.

- Vi synes etatene har prioritert riktig, men det vil ta 20 år å få veistandard på plass og 40 år å få jernbanen på plass med en +45 prosent-ramme (ift «jevn ramme» definert i NTP), sier hun.

For lite til vei

«+45%-rammen» kan nemlig virke betydelig, men bidrar kun til å opprettholde dagens standard. Når det gjelder veier, er det nok til å bremse negativ forfallutvikling, men ikke nok til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. For vei er det lagt inn 430 milliarder (500 milliarder inkl. bompenger) for de neste 10 årene i det som skal være det "ambisiøse" budsjettet, mens RIF har beregnet at det vil koste 300 milliarder bare å komme på et akseptabelt nivå. For å få en positiv fremtidssikring de neste 10 årene, trengs ytterligere 700 milliarder.

Jernbane: Klattvise investeringer

Når det gjelder jernbane, er transportplanforslaget nok til å bremse negativ forfallutvikling, men ikke nok til å ta igjen etterslepet. 65 prosent av anleggene er nå over 100 år gamle, store deler har dermed nådd teknisk levealder.

- Klattvise investeringer vil ikke gi vesentlige endringer i togtilbudet. Dette er også dårlig samfunnsøkonomi, siden det blir liten nytte av investeringene, sier Gjerde.

For godstransport er det lagt opp til for få investeringer til kryssingsspor på fjernstrekningene, for å kunne oppnå målsettingen om doblet kapasitet. For jernbane er det lagt inn 150 milliarder for de neste 10 årene i det som skal være det "ambisiøse" budsjettet. RIF har derimot beregnet at det vil koste 200 milliarder bare å komme på et akseptabelt nivå, det vil si ta igjen etterslepet. For å få en positiv fremtidssikring i de neste 10 årene, trengs ytterligere 400 milliarder, (altså skulle vi hatt en 4-dobbel fart for å kunne se betydelige resultater i 2023.)

Dagens system med årlige bevilgninger, små prosjekter, krav om unaturlig kort nedbetalingstid og svak strategisk gjennomføringsevne fordyrer prosjektene og vanskeliggjør kompetanseoppbygging i sektoren.

- Våre krav handler ikke bare om mer penger, men å få mer ut av de pengene som bevilges. Transportetatenes forslag til NTP fortsetter den langsomme positive utviklingen innenfor samferdselssektoren. Tidligere initierte forfall er stoppet opp, men det er et godt stykke igjen til å kalle forslaget et løft. Brukerne og samfunnet for øvrig vil ikke kunne oppleve vesentlige forbedringer ved planperiodens utløp innen de fire sektorene luftfart, jernbane, sjøfart og vei, sier Gjerde

Entusiasmen faller når bygget er ferdig

Når det gjelder bygg, ser vi at det det ikke mangler politisk engasjement når bygg skal reises.

- Men dessverre forsvinner entusiasmen for et bygg ganske raskt, påpeker Kathrine Gjerde.

Trolig vil 80 prosent av offentlige bygg fortsatt være i bruk i 2050. Det gir oss tre utfordringer: vi må vedlikeholde byggene, vi må reise bygg som er varige og vi må reise bygg som er fleksible nok til å møte fremtidens krav og behov.

RIFs rapport State of the Nation dokumenterer at kommunale bygg forfaller år etter år. 66 prosent av kommunale bygg og 40 prosent av helsebygg har ikke tilfredsstillende standard. Varme, vann og sanitærforhold er vurdert til å være de bygningsdeler med dårligst tilstand.

Det samme gjelder byggenes klimaskjerm, her er det behov for akutt utbedring. Det er også disse bygningsdelene som har størst betydning for innemiljø. For over 80 prosent av bygningene er flere gjeldende lover og forskrifter ikke oppfylt. Dårlig innemiljø, særlig fuktproblematikk og luftkvalitet, gir helseplager. I skolen kan det føre til dårlig konsentrasjon og læringsevne.

Statsbudsjettet 2013 viser uendret tendens for sykehus og negativ tendens for kommunal bygningsmasse, i følge RIFs beregninger.

Lær av suksessen i luftfart

Lufthavner har positiv tendens og investeringene får gode karakterer av RIF.

- Grunnen er at Avinor har stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette letter arbeidet med de langsiktige investeringsplanene, sier RIFs Kathrine Gjerde.

For Avinors økonomi følger i stor grad trafikkutviklingen:

- Flere passasjerer gir større avgiftsinntekter og større kommersielle inntekter. Denne koblingen mangler på de andre områdene, understreker hun.”

Vi er så enig – så enig!