Vil effektivisere planleggingen

Fem år for de store prosjektene burde være mer enn nok. Med stadig mer satsing på samferdsel, er det avgjørende at planleggingstiden kan forkortes slik at transportplanene skal resultere i mer veg, bane eller annet. Ansatte med nødvendig kompetanse er også en kritisk faktor i planarbeidet. Disse bør jobbe mest mulig effektivt - i alle fall ikke bruke krefter på omkamper og fornyelse av gamle planer.

Fordi nye veger betyr så mye for samfunnet og for folk flest, er det selvsagt viktig at det skal være delaktighet i planleggingen. Kommunene har ansvar for helheten innenfor sitt område og fylkeskommunene med regionale utviklingsansvar, noe som gjør at disse skal ha betydelig innflytelse. Andre statlige virksomheter skal også ha påvirkning for å sikre at utbygging skal skje så skånsomt som mulig og i pakt med andre virksomheters planer, utvikling og ansvarsområde.

Men samtidig ligger et dilemma i at kommuner og statlige virksomheter har avgjørende myndighet – i alle fall til å stoppe, eller i betydelig grad forsinke, prosjekter uten at de har noe vesentlig ansvar for konsekvensene av forsinkelsen. Det reises dessuten ofte krav om fordyrende endringer uten at de har ansvar for å dekke inn kostnader.

Dersom kommunene ikke fatter planvedtak, kan staten fatte vedtak om bruk av statlig plan. Dette er temmelig uvanlig. I løpet av de siste vel 25 årene er statlig plan benyttet fem ganger i vegspørsmål. Vanligere er innsigelser mot planer, ofte fra en annen statlig myndighet. Dersom innsigelsen ikke løses lokalt, må saken fremmes for Miljøverndepartementet. Dette skjer to-tre ganger årlig for store vegprosjekter, ofte med lang saksbehandlingstid. Men selv om det lett kan finnes vegstrekninger eller enkeltprosjekter med lang planleggingstid, mange innsigelsene og flere omkamper, går langt de fleste kommunale prosessene bra. Det gjelder også samhandlingen med andre statlige myndigheter.

Hva kan vi i Statens vegvesen så gjøre? For det første er det viktig at vi gjør hva vi kan for å bedre effektiviteten og få ned planleggingstiden innenfor det nåværende systemet. Vi må bli mer effektive i Vegvesenet. Vi må planlegge mer i helhet, vi må ha sterkere fokus på prioritering av planlegging og vi må sørge for mer effektivitet og hurtighet særlig mellom de ulike planfasene. Dette må gjelde alle typer planlegging.

Det må legges opp til at andre statlige myndigheter må koordinere sitt arbeid med planer og komme tidligere inn i planprosessene. På den måten kan det ofte tas hensyn til andre virksomheter tidlig i planprosessene og man kan unngå å tape tid. Det bør absolutt være aktuelt å diskutere om det skal settes tidsfrister for ulike myndigheters behandling. Vi må vurdere å bruke et statlig planregime i enkelte viktige nasjonale prosjekter. Det vil naturlig nok ligge en utfordring i å peke på hvilke prosjekter som er aktuelle for et statlig planregime. Et slikt regime må også innrettes slik at det er rom for kommunenes og andre myndigheters medvirkning og påvirkning, men uten at det skjer unødig tidsbruk og omkamper.

Oppgaven er å finne svaret på disse gode spørsmålene. Det er ikke helt enkelt. Men det er helt nødvendig for å kunne redusere planleggingstiden, slik at vi kan fortsette å utvikle gode veg- og baneløsninger i Norge. Noe må gjøres – og arbeidet er allerede godt i gang.