Les Byggeindustrien digitalt
– Hadde du spurt meg i 2008 om vi i 2012 fortsatt skulle vente på å komme i gang med vår første utbygging, så hadde jeg ikke trodd deg, sier direktør for prosjektutvikling Knut A. Mollestad i SAE Vind.
Men nå – fire år senere – ser de endelig lys i enden av tunnelen.
– Vi har fått konsesjon fra NVE i fire saker, og etter at NVE forkastet en klage på Hitra-prosjektet vårt, er vi rimelig sikre på at vi i det minste nærmer oss én rettskraftig konsesjon til å bygge ut vindkraft på inntil 75MW i Sør-Trøndelag. Men det burde ikke tatt så lang tid, sier Mollestad.
Treghet i konsesjonssystemet
Konsesjonsbehandlinger i NVE som trekker ut, og det selskapet mener er ineffektiv klagebehandling i Olje- og energidepartementet, er ifølge SAE Vind hovedårsaken til at så å si ingen av selskapets 16 planlagte vindkraftprosjekter ikke er 100 prosent spikret.
Noen av SAE Vinds vindparksaker, har sågar ligget til behandling hos myndighetene i 8-9 år – helt tilbake til tiden da eierne Statkraft og Agder Energi jobbet med vindkraftprosjekter hver på sin kant.
– Vi har forståelse for at ting må utredes grundig, og vi er i det store og hele fornøyd med den jobben NVE gjør. Men vi er ikke fornøyd med samspillet mellom NVE og øvrige offentlige etater som for eksempel fylkesmennenes miljøvernavdelinger, kulturminneforvaltning og reindriftsforvaltningen, sier Mollestad.
Han savner først og fremst en mer strømlinjeformet behandlingsform.
– Rammene og tidsfristene i konsesjonsbehandlingen kan med fordel bli mye strammere. Det samme gjelder klagebehandlingen i Olje- og energidepartementet, som ofte bruker like mange år som NVE har brukt i sin opprinnelige behandling. Vår oppfatning er at OED graver for dypt, og at urovekkende mye tid går med på dobbeltarbeid, sier han.
Frykter svenskene får investeringene
Nå mener Mollestad og SAE Vind at det haster å komme i gang med vindkraftprosjekter, ikke bare for vindkraftutbyggernes del, men også for Norges del. Etter at elsertifikatsamarbeidet med Sverige ble innført, frykter de at norsk konsesjonstreghet kan føre til at Sverige får en større andel av vindkraftinvesteringene som settes i gang gjennom støtteordningen.
Elsertifikatordningen har en felles målsetning for Norge og Sverige om å bygge ut 26,4 TWh fornybar energi innen utgangen av 2020. Norge skal betale for halvparten av disse TWh-ene, uavhengig av om de kommer på denne siden av grensen eller i Sverige.
– I forarbeidet av elsertifikatavtalen ble det forventet at landene skulle ha et balansert bidrag på vindkraftsiden mellom Norge og Sverige. Når vi ikke har tilstrekkelig med prosjekter med rettskraftig konsesjon for å få opp utbyggingstempoet her hjemme, risikerer vi samtidig at svenskene – som har et betydelig høyere tempo – stikker av med de gode etableringene frem mot 2020, sier Mollestad.
- Taper landskampen
Det er en bekymring flere deler, blant andre Høyres energi- og miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup. Han mener et ineffektivt konsesjonssystem kan komme til å legge snubletråder i veien for norske fornybar-prosjekter.
– NVE har en gjennomsnittlig behandlingstid på seks år, og hvis det ankes må utbyggeren vente i nye 2-3 år. Sånn kan vi ikke ha det, sier Astrup.
Konsekvensen er at Norge vil komme til kort i det Astrup beskriver som landskampen mot svenskene, og han peker på at det må gjøres grep med konsesjonssystemet dersom vi skal kunne hamle opp med svenskene.
– Det paradoksale er at det er Norge som har de beste vind- og vannforutsetningene til å bygge ut ny fornybar energi, men vi er kommet i en situasjon hvor det ser ut til at svenskene – med et mer effektivt konsesjonssystem enn vårt – kommer til å stikke av med de nye prosjektene. Det spiller ingen rolle for forbrukerne, men det er tapte muligheter for det norske næringslivet, sier Astrup.
Svenskene med vind i seilet
I fjor ble det til sammen produsert 1,22 TWh vindkraft i Norge. Selv om produksjonsøkningen fra året før var på solide 40 prosent, viser tallene fra Sverige at vi er mange vindkast bak svenskene. Bare i fjor ble det installert 354 vindturbiner i Sverige med en effekt på 755MW og en årsproduksjon på 2,6 TWh – altså over det dobbelte av det vi totalt produserer i Norge. Den totale svenske vindkraftproduksjonen var ved årsskiftet på 6,1 TWh per år.
– Klarer vi ikke å få opp utbyggingstakten på svensk nivå, er en av konsekvensene at norsk næringsliv mister muligheten til å være med på viktige utbyggingsprosjekter. Med et tregt konsesjonssystem risikerer vi dessuten å få dårlig tid og kapasitetsskvis når vi først kommer i gang, sier Knut A. Mollestad i SAE Vind.
Ifølge Olje- og energidepartementet har konsesjonsskapasiteten i OED og NVE blitt styrket og gjort mer effektiv. Også hos NVE står køreduksjon høyt på agendaen. Til Byggeindustrien sier NVE-direktør Per Sanderud at kutt i konsesjonskøen vil være en prioritert oppgave fremover. Han ber likevel om litt tålmodighet.
– Jeg kan bare svare for NVEs del, men når vi vet hvor tunge disse prosessene er og hvor mange lokalsamfunn som berøres, håper jeg ingen forventer at vi skal trylle bort køen med et tastetrykk, sier Per Sanderud.