62 prosent av de 4184 nye aksjeselskapene som ble stiftet de første åtte ukene i år har lavere aksjekapital enn det tidligere minimumskravet på 100 000 kroner, viser tall fra Brønnøysundregistrene. 57 prosent nøyde seg med 30 000 kroner inklusive stiftelsesutgifter, som er minstekravet fra årsskiftet.

Samtidig øker andelen aksjeselskaper blant nyetablerte bedrifter, på bekostning av enkeltmannsforetak og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF).

– Tallene for nyregistreringer tyder på at Regjeringens forenklingstiltak mot næringslivet ser ut til å ha effekt, sier kommunikasjonsdirektør Mette Siri Brønmo i Brønnøysundregistrene.

NHO har vært pådriver for å gjøre det enklere for gründere å etablere aksjeselskap og er godt fornøyd med utviklingen.

– Pengene man legger inn som aksjekapital bindes opp i selskapet. For en god del mindre virksomheter var 100 000 kroner unødvendig høyt. At så mange nå velger lavere aksjekapital, viser at det var på høy tid med en lempning, sier Ingebjørg Harto, avdelingsdirektør med ansvar for næringsjus i NHO.

Flere forenklinger
Som følge av de nye reglene har aksjeselskaper også mulighet til å skrive ned aksjekapitalen. En beslutning om dette må fattes i bedriftens generalforsamling.

– Først til sommeren får vi svar på hvor mange virksomheter som vil gjøre et slikt valg, men vi registrerer at det er betydelig interesse for spørsmålet.

Ved årsskiftet var det registrert omlag 220 000 aksjeselskaper her i landet. Halvparten av disse hadde 100 000 kroner i egenkapital, som inntil da var lovens minimum.

Fra 1. juni ifjor ble det også iverksatt nye regler om bortfall av revisorplikt for mindre bedrifter.

– I sum har vi fått endringer som gjør det både enklere og rimeligere å starte opp og drifte et mindre aksjeselskap. Samtidig er det fornuftig å tenke grundig igjennom konsekvensene av de enkelte valgene, sier Torgeir Myrstad, partner i advokatfirmaet Grette.

Strammere betingelser
Lav egenkapital og fravalg av revisor kan blant annet påvirke bedriftens betalingsbetingelser og låneadgang, tror han.

– Bankene kan komme til å kreve bedre sikkerhet ved låneopptak enn ellers, og leverandører kan stramme inn kredittbetingelsene. Det er viktig å vurdere hvor sårbar man er i forhold til slike reaksjoner.

En undersøkelse utført av Perduco for advokatfirmaet Grette, viste nylig at drøyt 20 prosent av norske bedrifter tror den internasjonale finansuroen i stor eller svært stor grad vil påvirke egne kunder og leverandørerer negativt de neste 12 månedene.

– Blant disse fryktet over halvparten at resultatet kan bli en konkurs hos slike samarbeidspartnere. I en slik situasjon er det åpenbart at det blir et konkurransefortrinn å fremstå som finansielt sett sunn og solid, sier Torgeir Myrstad.