Tar bachelor i bygningsvern

Og når det første kullet tar med seg sin nye kunnskap ut i arbeidslivet er bordet dekket for 30 nye. Hva skal til for å bli bachelor i bygningsvern og hva kan det brukes til?

I en trappeoppgang på Majorstua møter vi Cecilie Marie Ski i gang med restaurering av takdekor. Oslo-jenta på 25 år jobber i bedriften Alliero/ M. Brattfoss og har allerede sendt søknaden til Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) om å få være med på laget som går i gang fra høsten. Etter å ha valgt tegning, form og farge på videregående, gikk hun videre til malerfaget, ble svenn og senere mester.

Hun har allerede vært 8 i bedrift inklusiv læretida. Det meste hun kan om teknikker til bruk i restaureringsoppdrag har hun lært i bedriften som blant annet har hatt innvendig malerarbeider på Oscarshall og i Frimurerlosjen. - Men jeg har alltid vært interessert i å utvikle meg faglig, og jeg har hatt lyst til å studere. For å være ærlig har ikke mulighetene for faglig utvikling i malerfaget vært like tallrike som jeg ble forespeilet når jeg valgte faget. Mange av tilbudene som finnes er i utlandet, og det er ikke bare bare når man etablerer seg med jobb og leilighet i Oslo.

HIST vil derfor få en topp motivert søknad fra Cecilie. Hun har også store forventninger til studiet, som hun mener vil gi henne personlig og faglig utvikling, et viktig nettverk samt at det ikke er til å stikke under en stol at det er stas med selve bachelor-graden.

- Hvor er du om 10 år, Cecilie?

- Vet ikke, men om ti år har jeg i hvert fall lært enda mer!

Attraktiv kompetanse
Studiet på HIST ble opprettet i samarbeid med Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Bygghytten på NDR har bidratt med en unik erfaring fra deres egen videreutdanning. Studiet er bygget opp for at det skal være enkelt å kombinere fast jobb og utdanning. Dette gjøres ved deltidsstudier og samlingsbasert undervisning, mellom 6 og 9 samlinger i året. Praksis er selvsagt en vesentlig del av utdanningen, her er det forankringen i de tradisjonelle håndverksfagene som er ryggraden. Per Berntsen er høgskolelektor og faglig leder for studiet. Han slår fast at Norge har behov for flere håndverkere med kompetanse i bygningsvern og restaurering. - Håndverksfagene har endret seg mye gjennom tida, og de som skal arbeide med eldre bygg på kjenne til materialbruken og byggeteknikken som har vært i bruk når huset ble oppført, sier Berntsen.

At interessen for å ta vare på det originale i husene er på full fart oppover registreres også i Bygg og Bevar og blant mange av bedriftene som markedsfører sin kompetanse her. Bachelorutdanning var altså et svar på et behov i markedet. Samtidig er det et vesentlig poeng at håndverkere som jobber med restaureringsfag får muligheten for å vise sin spesialkompetanse gjennom allment kjente grader. Alle vet hva en bachelor er og at det viser at man har investert i kunnskap. Studentene i det nåværende kullet er alle aktive håndverkere, og kommer til å representere en spisskompetanse i sine bedrifter.

- Jeg har fulgt det første kullet som uteksamineres i vår. Jeg har sett en endring med mange av studentene, de er stolte og trygge på hva de står for. Mange har nok gruet seg til bacheloroppgaven, men så oppdager de at det å løse en bacheloroppgave ikke er så forskjellig fra hvordan det er å jobbe med håndverk på et gammelt hus, hvor analytisk evne, beslutninger og dokumentasjon er en del av hverdagen.

For å komme inn på et høgskolestudium må man i hovedregelen ha generell studiekompetanse. Her kan man derimot også komme inn på grunnlag av realkompetanse. - - men da er det all grunn til å bestemme seg fort, for søknadsfristen er allerede 1 mars!

Aldri for sent
Så hva synes så en vordende bachelor? Vi spør Steinar Halvorsen 59 år, byggmester og student på det første kullet. Før han startet på studiet på HIST hadde han allerede 32 år bak seg i bransjen. Mye av det var på eldre bygninger, særlig rehabiliteringsjobber.

- Etterhvert følte jeg både behov for å lære mer og tenkte oftere at måten vi rehabiliterte på ikke alltid var den beste. Så begynte jeg å ta enkeltemner på høgskolen, og senere altså på bachelor-programmet.

Halvorsen har jobbet fult i sin enmannsbedrift ved siden av og legger ikke skjul på at kombinasjonen har vært krevende. - Det er viktig at studiet er lagt opp slik at det blir minst mulig fravær fra inntektsgivende arbeid, påpeker Halvorsen. - Siden jeg hadde en del emner fra før ble studiebelastninga mindre, i tillegg viser de fleksibilitet i forhold til at jeg blir litt forsinka med avslutningen på grunn av stor aktivitet i firmaet.

Studiet er tverrfaglig og det synes han har fungert fint. Han samarbeider daglig med håndverkere fra andre byggfag, og innsikt i de ulike fagene er viktig. - For meg var det for eksempel ekstra verdifullt med ei uke i smia, stål er viktig "hjelpemateriale" innen tømrerfaget.

Interessante arbeidsoppgaver
En viktig motivasjon for studiet var ønsket om å dreie virksomheten inn mot restaurering og bygningsvern og for å kunne utføre jobbene på best mulig måte. Det er viktig med oppdrag som gir nødvendige inntekter, men som også er av faglig interesse. Å ta vare på bygningsarven kvalifiserer til interessant arbeid for byggmesteren. I tillegg gir utdanningen godt grunnlag for også å utfører rådgivings- og dokumentasjonsarbeid. Halvorsen er opptatt av håndverkernes ansvar og muligheter innen bygningsvern - Flesteparten av eldre bygninger med verneverdi har ikke særskilt vernestatus. Derved er det fritt fram for entreprenører og håndverkere uten spesialkompetanse å gjøre tiltak på disse bygningene. Her er verken riksantikvar eller andre på banen. Derfor er kompetansen til håndverkene spesielt viktig her, her er man både håndverker og antikvar.

Et viktig poeng for Halvorsen er det faglige nettverket som studiedeltagelsen har skapt. - Jeg har allerede benyttet meg av kontakten til medstudenter, forelesere og andre fagfolk. Faglig nettverk er meget verdifull, ikke minst for meg som jobber i et lite firma, slår Halvorsen fast!

Har du et godt råd du vil dele med en fersk student som starter i høst?

- Vær åpen om faglige styrker og svakheter! avslutter Steinar Halvorsen og det kan vi ikke annet enn å slutte oss til.