Omfattende konkurs

Torsdag ettermiddag meldte bygg.no at Strukton Rail AS måtte kaste inn håndkledet og slå selskapet konkurs. Dermed var en av de virkelig store entreprenørkonkursene i byggenæringen de senere år et faktum.

Strukton Rail hadde i 2010 en omsetning på over 450 millioner kroner og har ca 150 ansatte. De har perioden 2008-2010 hatt et underskudd på rundt 120 millioner kroner.

For enkelte i bransjen kom det derfor kanskje ikke som noe sjokk at det nå ikke var grunnlag for videre drift, og at det nederlandske konsernet valgte å gå den tunge veien om en konkurs for det norske selskapet. Dette er selvsagt tunge nyheter for de mange ansatte i selskapet med hovedkontor på Lillestrøm. Dagen før lønningene skulle utbetales fikk de en lite hyggelig start på året.

Når er så stort selskap må legge ned driften får det også andre til dels omfattende konsekvenser. Det er mange andre virksomheter som på ulike måter er forretningsmessig tilknyttet selskapet. Det er ennå ikke klart hvordan fremdriften i prosjektene selskapet er involvert vil påvirkes. De har også andre løpende arbeider på gang for blant annet Jernbaneverket. Hvordan dette løses er pr. nå ikke avklart.

Konsernet har opplyst til bygg.no at svake resultater, varierende marked og lave priser er årsaken til at de måtte legge ned driften i Norge. Flere reagerer på dette, ettersom tilsvarende selskaper klare å drifte bra – i det samme markedet. Det er vel også lenge siden norsk jernbane har fått så store summer til nybygging og opprusting av linjenettet. Nå vil selvsagt aktivitetsnivået variere noe fra år til år, og det ka ha vært utslagsgivende for Strukton Rail i dette tilfellet. Selskapet peker også på at de ikke har klart å få fått i riktige folk til å løfte organisasjonen i Norge. Det er selvsagt et viktig poeng. Skal en bedrift lykkes er det helt nødvendig å ha de riktige folkene i de riktige posisjonene. Finnes det ikke en dyktig organisasjon til å drive selskapet fremover, vil det gå dårlig nesten uansett hvor bra markedet skulle være.

Vi håper man finner frem til så gode muligheter som mulig for de involverte partene og at konsekvensene rundt storkonkursen ikke får altfor store ringvirkninger.