Uskyldige offer

I Aftenposten 16. juni skriver daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen, med utgangspunkt i artikkel fra Forbrukerrådet ved Torgeir Øines i Aftenposten den 7. juni, at det er flere uskyldige offer enn bare forbrukerne når det gjelder oppføring av ny bolig.

Svein Bjørberg

FoU-leder, professor II Multiconsult/NTNU

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Petter Eiken, Skanska

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom

Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Tale Halsør, ZERO

Slik jeg leser dette så er det forbrukeren som må ta ansvaret fordi kostnadene for å garantere at man ikke bygger riktig blir for høy. Om det er slik så er det på tide å se totaliteten i sammenheng. Det burde jo være slik at de profesjonelle (prosjekterende og utførende) må ta ansvar når det er feil og påfølgende skader og ikke den uprofesjonelle boligkjøper.

”Veien til riktig utførte bygg”
Dette var et prosjekt i ”Byggekostnadsprogrammet” (FoU-program støttet av Kommunal og Regional Departementet (KRD), med bla mål å redusere byggfeil og –skader), hvor målet var å se på behov for bedre kontrollordninger i prosessen frem til ferdig bygg. I prosjektet deltok flere store entreprenører, takseringsorganisasjoner, Forbrukerrådet, rådgivere, undervisning og forskning. Prosjektet omfattet kartlegging av erfaringer fra boligkjøpere, erfaringer fra det danske ”Byggeskadefondet”, gjenomgang av en rekke prosjekter hvor ting gikk galt samt implementering av erfaringer gjennom kurs og undervisning. I en avsluttende og oppsummerende workshop, hvor også KRD, meglere og Husbanken deltok, var det enstemmig oppslutning om at bedre kontroll gjennom prosessen var nødvendig. Ut fra dette ble det foreslått 3. partskontroll sat innføring av tilsvarende ordning som i Danmark. Det siste ble ikke tatt til følge.

Erfaringer fra Danmark
I Danmark ble ”Byggeskadefonden” for boligbygging med offentlig finansiering (tilsvarende vår Husbank) etablert i 1986. I ordningen inngår en tilstandsanalyse etter fem år. Rapport i 1993 fra første analyse (1992) viste at 27 % av boligene hadde alvorlige feil. Denne 5-andelen har gått ned og var i 2005 nede i 3 %. Da innførte den danske regjering obligatorisk byggeskadeforsikring for all boligbygging. I anledning av Byggeskadefondens 25 års jubileum i år skrev den danske sosialminister Benedikte Kiær:

”De gode resultater er da også en væsentlig del av baggrunden for, at jeg har taget initiativet til med virkning fra 1. juli 2011 at utvide Byggeskadefonden til også å omfatte renoveringsarbejder i alle boligbyggerier under kommunalt tilsyn. Der er politisk fokus på dette området, og der bliver stor renoveringsaktivitet i årene fremover, og jeg håper, at fonden får tilsvarende succes på dette område – der bliver ikke tid til at ”hvile på laubærrene””.

Dette sier mye om hvilken politisk betydning dette har i vårt naboland.

Bitre ofre
De fleste byggeprosjekter går heldigvis bra. De saker som vi hører og leser om er heldigvis ikke representativt for byggenæringen, men de som rammes får det en enorm betydning for. Og det er det siste vi ikke kan akseptere. Uten å gå inn på konkrete eksempler i detalj her så vil jeg likevel nevne en hvor boligen får is på innsiden av veggene og det har vært mange lekkasjer / kondenseringer. Men å få byggeprosjektets involverte parter eller byggenæringen til å ordne opp, tiltross for dom, så skjer det ingen ting.

Løsning
Det må finnes en bedre løsning enn den vi har i dag. Garantikostnader og forsikringskostnader burde ikke ses som en sum, men ses i sammenheng. Det burde jo ligge til rette for at forsikringspremie kan erstatte garantikostnadene.