Betong for fremtiden

Jan Eldegard i byggutengrenser.no presenterte nylig disse punktene på et frokostmøte med tittelen ”Betong – samfunnsbygger og verdiskaper”:

Bygg mer robust
Vi mener det er samfunnsmessig riktig å planlegge for bygningsmessige levetid på minst 100 år og sørge for at vedlikeholdskostnadene er så lave at vi faktisk har råd til å opprettholde konstruksjonenes kvalitet i hele denne levetiden. Våre bygg og anleggskonstruksjoner må planlegges og bygges for å motstå hyppigere ekstremvær som flom, slagregn og endret klimabelastning. Byggene må ha høyere motstand mot nedbrytning, korrosjon, råte, sopp og lignende.. Robusthetsbegrepet innebærer også høyere fleksibilitet ved nye bruksområder som for eksempel skifte mellom næringsbygg og boliger

Bygg byene i høyden
Det er klart mer arealeffektivt med leiligheter enn med eneboliger- som hovedregel er det også mer energivennlig. Ved å bygge i høyden nær kommunikasjonsknutepunkter vil byene bli mer miljøvennlig ved at det legges bedre til rette for offentlig kommunikasjon. På samme måten må det planlegges tilstrekkelig underjords-parkering og lagerarealer for å sikre at verdifulle arealer over bakken kan benyttes til andre formål. Vi ønsker å beholde grønne soner ved å utnytte dagens bebygde områder i høyden

Økt hastighet og sikkerhet i trafikken
Vi mener det er god samfunnsøkonomi å bygge ut vei- og banenettet i høyere tempo enn i dag. Norsk konkurransekraft er avhengig av effektiv transport- jmf havbruksnæringens og annen industris behov for rask tilgang til markedene. Samfunnet går hver eneste dag glipp av stor verdiskapning ved at vi sitter i køer og venter. Det å begrense hastighet i trafikken er en misforstått miljøpolitikk og vi mener det går an å tenke både sikkerhet, miljø og reduserte transporttider.

Legg trafikken under bakken i byer og tettsteder
Åpne arealer må benyttes til bygg og grøntområder- ikke til trafikk. Ved å legge trafikk på veg og bane under bakken gir dette mulighet for å kontrollere utslipp og reduserer støyplagene vesentlig. Disse løsningene er også en vesentlig del av tiltakene for å nå målene om økt hastighet og sikkerhet i trafikken. Norge sitter på tunnelkompetanse i verdenstoppen og det gjelder å utnytte dette til vår konkurransefordel.

Bygg sikrere
Tsunamien i Japan ga noen gode eksempler på behovet for å sikre samfunnet bedre mot ulykker. Økt risiko for skred som følge av tøffere klima krever høyere sikkerhetsmarginger og bedre sikringstiltak både innen samferdsel og bygg. Et annet område som krever høyere fokus er de stadig stigende skadeutbetalingene etter branner. Vi må få effektive ulykkeskommisjoner for å fastlegge årsaker til brannspredning, ikke bare for å finne brannårsak. I dag er man mer opptatt av årsaken til at brannen startet og ikke hvorfor den ble stor. Vi mener brannsikkerheten kan vesentlig økes ved å utnytte passive tiltak mot brannspredning ved å bruke byggeløsninger i betong fremfor mer sårbare sprinklingsanlegg

Ta bort behovet for kjøling av nye bygg
I nye kontorbygg kan man eliminere behovet for kostbare og energikrevende kjøleanlegg for inneluft ved å utnytte energibrønner/-magasiner i grunnen. Bygninger bør planlegges slik at man utnytter termisk masse i bygningskroppen for utjevning av dag- og natt-temperatur. Tunge byggematerialer som betong har termiske egenskaper som når de utnyttes riktig kan bidra til å redusere energiforbruket i ventilasjonsanlegg ved at kjølebehovet tas bort. De nye passivhuskonseptene reduserer energiforbruket på vintertid gjennom blant annet mer bruk av isolasjon men det er også viktig å sikre brukerkomfort på sommeren uten høyt energiforbruk til kjøling. Vi mener det trengs ytterligere stimulering til tiltak som gjør kjøling av kontorbygg unødvendig og at dette dermed forbedrer miljøprofilen til norske bygg.

Definer levetidsvurderinger og –krav
Det må utarbeides klarere retningslinjer for hvordan vi skal beregne både kostnader og miljøeffekter i levetiden. Levetidskostnader og miljøeffekter må tas med bakgrunn i en generell levetid på 100 år dersom ikke kortere brukstid klart er definert. Vi må bygge slik at vi har råd til å vedlikeholde våre skoler, veier, broer og andre viktige deler av samfunnet.

Utnytt norsk fagkompetanse innen betong
Vi kan mye om betong benyttet i offshoreprosjekter og dette gir Norge gode forutsetninger for å bli gode på bygging men det gjenstår å overføre denne kunnskapen til ordinære bygg- på alle nivåer. Dette krever klare planer for kompetanseoverføring. Dagens FoU-programmer er for fragmentert og de er vanskelig å få støtte til prosjekter som hever generell kompetanse i en bransje. Vi mener dette er en stor mangel og vil jobbe for at kompetansespredning i seg selv bør inn som satsingsområde i forskningsstrategien.

Øk trykket på bærekraft
Dagens ensidige fokus på miljø i byggefasen kan skape dårlige bygg og konstruksjoner. Reduksjon av klimautslipp er viktige tiltak men det er fare for at vi med ensidig fokus på dette området bygger noe som må rives etter relativt kort tid- enten pga forkortet levetid, dårlig innemiljø eller andre bieffekter. Vi ønsker å bedre forståelsen for hva som ligger i begrepet bærekraft og utnytte dette til å bygge bedre.

Tre undersøkelser
Samtidig som disse punktene ble presentert, ble også resultatene av tre undersøkelser som viser hvor sentralt materialet betong har vært og er for utbygging av et moderne Norge presentert.

”Demoniseringen av betong som byggemateriale ser ut til å være omfattende og det kan virke paradoksalt når man tar i betraktning at uten betongen hadde vi knapt vært et moderne samfunn”. ”Framtiden meisles ikke ut- den støpes”. Sitat Erling Dokk Holm, forsker ved Markedshøyskolen.

De aller fleste har et syn på betong. Likevel er bevisstheten rundt nytteverdien av materialet generelt lav i samfunnet, og dette skyldes i hovedsak at betong blir sett på som nødvendig i alle prosjekter og at bransjen selv har stått for den vesentlige delen av den tekniske utviklingen. Dessuten mangler de samme politiske føringene og subsidier som vi for eksempel ser innen trebransjen.

I et møtet i Næringslivets Hus fikk man i tillegg til Dokk Holms vurderinger om fremtidens samfunnsutbygging presentert:

• Hva kan forklare betongforbruket i Norge i perioden 1945-2010?

Av Janne S. Hougen, Prognosesenteret AS, februar 2011

• Den norske betongindustrien- verdiskapning i perioden 2000-2009

Av Lena E. Bygballe og Eskil Goldeng, Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI, juni 2011

Møtet ble ledet av Eirik-Steine Eriksen, på vegne av byggutengrenser.no