Vindressurser og eiendomsrett

Saken omhandlet spørsmålet om utnyttelse av vindkraft over en eiendom ved bruk av vindmøller, krenket naboens eiendomsrett som et resultat av at vindmøllene reduserte sistnevntes mulighet til vindkraftutnytting på sin eiendom. Et samlet Høyesterett slo fast at utnyttelse av vindkraft over egen eiendom ikke medfører noen direkte krenkelse av andres eiendomsrett. I tillegg klarla Høyesterett at rettsregler og prinsipper for utnyttelse av vannressurser ikke uten videre gjelder for spørsmål knyttet til utnyttelse av luft og vind.

Tvisten sto mellom energiforetaket Jæren Energi AS og en nabogrunneier. Jæren Energi AS planla vindmøller på eiendom de rådet over. Nabogrunneieren hevdet at plasseringen av vindmøllene ville virke negativt inn på mulighetene til vindkraftutnyttelse på eiendommen han eide, og at eiendomsretten følgelig var krenket. Grunneieren påberopte seg blant annet vannressursloven § 15 om begrensninger i adgangen til å utnytte vann, og § 44 om rådigheten over grunnvann som befinner seg under flere eiendommer. Subsidiært gjorde grunneieren naboloven § 2 gjeldende.

Høyesterett la til grunn at selv om luft og vind ikke er underlagt noens eiendomsrett, er det et utgangspunkt at grunneiere har rett til å utnytte luft og vind over egen eiendom. Dette utgangspunktet, fastslo Høyesterett, gjelder selv om en slik utnyttelse har negative konsekvenser for naboers mulighet til å gjøre bruk av luft- og vindressurser over sin eiendom.

Det var enighet mellom partene om at de planlagte vindmøllene i sin helhet ville befinne seg på den eiendommen Jæren Energi rådet over. Så lenge vindmøllene ikke ville krysse gårdbrukerens eiendomsgrense kunne det av den grunn ifølge Høyesterett ikke bli tale om noen direkte krenkelse av hans eiendomsrett. At gårdbrukerens muligheter for utnyttelse av vindkraft over sin eiendom blir svekket som følge av de planlagte vindmøllene, endret ikke ved dette. Resultatet er altså at naboers eiendomsrett ikke hensyntas ved ønsket utnyttelse av luft- og vindkraftressurser over egen eiendom.

I forlengelsen av sin konklusjon presiserte imidlertid Høyesterett at utnyttelse av luft og vind ikke må stride mot naborettslige eller offentligrettslige regler. For fremtiden vil altså disse praktisk viktige begrensingene fortsatt være relevante vurderingstemaer ved planlegging av vindkraftutnyttelse.

Særlig om analogislutninger fra vannressursretten
Høyesterett vurderte også om regler og prinsipper som gjelder for utnyttelse av vannressurser kan gis anvendelse ved spørsmål knyttet til utnyttelse av vind. Retten tok utgangspunkt i at utnyttelse av vannressurser her til lands historisk sett har hatt langt større økonomisk og velferdsmessig betydning enn utnyttelse av vind. Dette har gitt seg uttrykk i en langvarig og grundig fundert lovgivning på området.

Løsningene som er valgt i vannressurslovgivningen er ifølge Høyesterett ikke nødvendigvis noe som bør eller er egnet til å ligge til grunn for vindutnyttelse. Siden utnyttelse av vindkraft er relativt nytt, kan det – i følge Høyesterett - være usikkert hvilke særlige hensyn som gjør seg gjeldende på området. Dersom det er behov for regulering av dette området - utover det som allerede følger av naborettslige og offentligrettslige regler -, vil

Lovgiver være bedre egnet gjennom en helhetlig avveining og vurdering av relevante interesser og hensyn. Høyesterett var derfor ikke villige til å gi vannressursrettslige regler anvendelse i saken.

Sakens betydning for fremtiden
Høyesterett klarla dels uavklarte rettsspørsmål. Det er nå fastslått at grunneiere ikke trenger å ta hensyn til andre grunneieres eiendomsrett ved utnyttelse av vindressurser på egen eiendom. Med dette er det oppstått en større oversikt og forutberegnelighet på området, noe som må anses å ha betydning for fremtidig utbygging av vindkraft. Videre er det fastslått at regler som gjelder for vannkraft, ikke uten videre kan anvendes analogisk på vind.

Dersom vindkraftutbyggingen i Norge øker, med et tilhørende behov for regulering, har Høyesterett med denne dommen satt fingeren på et – til nå – ganske rettstomt rom.