Hva med ingeniørenes ansvar?

Byggeindustrien har fått svært mange kommentarer i forbindelse med våre lederartikler og andre innspill i bladet og på bygg.no om etterslepet når det gjelder samferdselsinvesteringer. Vi er glade for at dette er blitt lest – og vi er også glade for den honnør vi har fått for å bringe disse sakene til torgs. Vi kommer til å følge opp – og vi er interessert i at også andre engasjerer seg i debatten. Har du en mening så send den til oss. Det trengs et vedvarende trykk i samfunnsdebatten.

Vi er helt på linje med det adm. dir. Trond Johannesen i MEF skriver i vår gjestekommentarspalte. Nå har også politikerne begynt å merke seg hva som sies og skrives. Det er viktig.  

En av våre lesere som velger å være anonym, mener vi har gjort en flott jobb i denne saken sammen med blant annet Aftenposten. ”Endelig har noen tatt fatt i dette”, skriver han. ” De stakkars politikerne får vi vel ikke tatt, og de som kommer etter, er antakelig ikke noe bedre. Men hva med ingeniørene?”

Vedkommende som har sendt oss et innlegg, har vært anleggsleder på mange anlegg - også på jernbaneprosjekt - og i følge han var det ikke vanskelig å finne ut at noe var aldeles galt på jernbanesektoren her i landet. Det var helt opplagt at det manglet masse penger i budsjettene. Han trekker en sammenligning med Sverige og til de pengebeløp og den måten man har brukt penger på jernbanenettet i vårt naboland som i utgangspunktet lå mye bedre an enn vårt. ”Min konklusjon var at jernbanebudsjettene burde, ikke dobles, men mangedobles. Det som var skuffende var at jernbaneledelsen ikke reagerte på dette. Dette måtte gå galt”, skriver han.

”Som ingeniør er det spesielt skuffende at ingen av min stand, ingeniører i ledelsen som måtte skjønne at dette ikke var forsvarlig, var villig til å stå fram og si fra eller at de eventuelt tok konsekvensen av galskapen, sa fra og så gikk i protest. Politikerne er jo ikke fagfolk her, så de er i stor grad avhengig av innspill fra spesialistene som kan dette.

Så er det også selvsagt et poeng at politikerne ønsker å ha lojale støttespillere og som sørger at det velges toppledere som passer dem. Det er også slik at statsråder tror at en økning av budsjettet på 70 % eller hva det er i løpet av en stortingsperiode eller to, er brukbart. De snakker om et løft. Virkeligheten er tvert imot at situasjonen har forverret seg - statusen er enda dårligere nå enn før de tok over.

På jernbanesiden var det min kommentar gjennom mange år i diskusjoner at jernbaneledelsen burde sagt: Ok, er dette budsjettet som vi må godta, leve med, blir vi nødt til å gjøre noen tilpassinger. Skal pengene rekke til må vi i alle fall legge ned Raumabanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen. Med det har vi en sjanse til å få det til å gå i hop. Hadde de sagt fra slik, ville politikerne våknet, ikke minst lokalpolitikerne.

Apropos Meråkerbanen: Hvis man ikke nå kan vedta en elektrifisering og opprusting av den, bør man for skams skyld legge den ned. Svenskene har en sikker og effektiv bane fram til grensen, men der er det bråstopp. Hadde en fullverdig, moderne bane blitt videreført der, kunne man tilby et høyst aktuelt alternativ til flyreiser mellom Trondheim og Stockholm. Dessuten ville dette vært et godt alternativ for godstrafikken til havner ved Trondheimsfjorden. Det trengs ikke mye utredning for å skjønne det, skriver vår leser som mener at det faktisk har vært mulig å se et lyspunkt de siste månedene. Dette mener han i stor grad skyldes det som etter hvert har kommet fram i media. Nå er det folk fra jernbanesiden og delvis også veisektoren som i faglige fora står fram og sier tydelig hvor galt det i mange tilfeller er på mange av prosjektene. Og statusen ser ut til å være enda mye verre enn hva mange av oss skeptikere har fryktet.

”Det som er skuffende, eller skremmende, er å se hvordan planleggingen av nye prosjekter uten fremtidsperspektiv bare fortsetter. Nå skal det bygges veier som vil være utdatert før de åpner og nye jernbanetraseer som forutsetter at moderne tog må kjøre med bremsene på. Og revidert statsbudsjett var jo nærmest bare en katastrofe sett i forhold til all elendigheten som er kommet offentlig fram de siste måneder.

En slags oppsummering kan være dette: Politikere som ikke er kvalifiserte på vei- og jernbaneområdene har gjort en fryktelig dårlig jobb. De har virkelig rotet det til. Men hvor har det blitt av de kvalifiserte ingeniørene og lederne som skjønte dette, hva slags jobb har de gjort? Finnes det ingen ledere med mot lengre? Er Norge for lite?” spør leseren som gjerne vil være anonym. Fortsatt er det slik at folk som tar bladet fra munnen, kan få problemer med å skaffe seg nye oppdrag.

I et PS skriver han: ”Jeg kom til å tenke på at jeg som altså er ingeniør, fra Gløshaugen til og med, hadde noen tanker om dårlig planlegging på jernbanesiden tidligere, kontaktet dere og hadde gående en kommunikasjon med redaksjonen. Men til slutt trakk jeg meg, var redd for å stå fram. Tenkte nok også litt på levebrødet. Det var kanskje litt svakt av meg, men jeg har i stedet prøvd å få noen ansvarlige i systemet til å tenne på ideen, foreløpig uten hell. Utgangspunktet var forresten Lieråsen-tunnelen som er en sak som man slett ikke er ferdig med.

Vi har valgt å gjengi de tankene denne ingeniøren har. Vi tror at det er mange som føler situasjonen på samme måte. Det er etter vårt syn viktig at folk kan stå åpent frem med slike tanker uten å være redd for at man i neste omgang kan miste en jobb eller jobben.