Et kollektivt ansvar

Stadig flere folk kommer til å bo i og rundt landets største byer de neste tiåra. Allerede i dag er det sterk trafikkvekst i byene, og for mange er kø på veiene og overfylte busser en del av hverdagen.

Anne Marit Bjørnflaten

Stortingsrepresentant for Arbeiderrpartiet. Første nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen.

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Petter Eiken, Skanska

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom

Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Tale Halsør, ZERO

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

For å skape trivelige byer hvor det er godt å bo, hvor lufta ikke er forurensa av biltrafikk og hvor man effektivt kommer seg på jobb eller i barnehagen, er det derfor viktig at vi bremser veksten i personbiltrafikken, og i stedet styrker kollektivtilbudet. Derfor må også staten ta sin del av ansvaret for å få et best mulig kollektivtilbud i byområdene.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at vi skal gjennomføre tidenes nasjonale kollektivløft for de største byområdene. Prognoser tilsier at det vil bli en befolkningsvekst i storbyområdene på 28 prosent fra 2010 til 2030. Denne befolkningsveksten vil kreve økt kapasitet for transportårene våre, uavhengig av om trafikken øker med privatbil eller med kollektivtransport. I følge prognosene vil det foretas rundt 2 millioner flere reiser daglig i de ni største byområdene i 2030 enn i 2010. Det vil bli langt dyrere å ta unna den økte trafikkveksten med privatbiler, enn å få den over på kollektivtransport og sykkel.

Derfor mener Arbeiderpartiet at staten må være med på dele på regninga for økt utbygging av infrastruktur i storbyområdene, og med å bidra til økt satsing på kollektivtransport i disse områdene. Og vi vil holde fast på kriteriet om at de byene som vil ta de største og modigste grepene må tilgodeses med størst statlige bidrag. Det er behørig dokumentert at pakkeløsninger som kombinerer satsing på kollektivtrafikk og tiltak som får ned personbiltrafikken skaper mest effektive trafikkmønstre. Dessuten er det god klimapolitikk. I de større byene kommer halvparten av klimagassutslippene fra transportsektoren, og spesielt personbiltrafikken.

Arbeiderpartiet mener også at drift og investeringer i kollektivtransport må få en sentral plass i neste Nasjonal transportplan, som skal gjelde for årene 2014-2023. Slik sikrer vi en helhetlig plan for å styre utviklingen i transportsektoren. Belønningsordninga for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene har vært viktig, men er ikke lenger nok til å få den nødvendige storsatsingen på kollektivtransport.

Enkelte vil kanskje frykte at mer penger til kollektivtransport i de større byene og byområdene vil gå på bekostning av samferdsel i distriktene. Men vårt nasjonale kollektivløft skal være en satsing som kommer hele Norge til gode, for også næringslivet i distriktene er avhengig av velfungerende trafikksystemer i byene. Samtidig er det fortsatt like viktig for Arbeiderpartiet å sikre at også folk som bor i distriktene, skal ha en god infrastruktur.