Vanskelige valg

Publisert 15.01.2011 08:55

Vi forstår det dilemmaet Regjeringen er kommet i etter at Maria Amelie ble arrestert ved Nansensenteret på Lillehammer for å bli brakt ut av landet. Vi forstår og aksepterer at vi har en streng asylpolitikk i Norge, men vi reagerer når man arresterer folk som har kommet hit som barn og som har tilpasset seg og tatt en utdannelse her i landet – og som opplagt er en ressurs. Vi reagerer også når personer som er blitt vel integrert i det norske samfunn og som har en fast jobb, blir transportert ut.

I byggenæringen har mange bedrifter opplevd at flinke folk er hentet i sine hjem om natten og satt på første fly til sine gamle hjemland.

Ofte har dette vært ”nøkkelfolk” i mange bedrifter, men det å anke slike saker når byråkratene har talt, har vist seg umulig. I mange utkant-kommuner er mange bedrifter helt avhengig av slik "utenlandsk" arbeidskraft for å opprettholde virksomheten.

Vi forstår at folk reagerer når oppegående mennesker som klarer seg selv – og som kan bidra til fellesskapets beste, blir kastet ut, mens vi på grunn av våre prinsipper verner om kriminelle folk som burde vært sendt ut for lengst.

I dag er det et rigorøst regelverk som styrer norsk innvandringspolitikk. Vi har byråkrater og politi av den mest inngrodde sorten som styrer hvem som skal ut og hvem som får bli. Politikerne toer sine hender. Selvsagt forstår vi at det skal være likhet for loven, men det er også lov å bruke vettet – og når vi ser at noen begår grov utforstand i tjenesten – da må det reageres. Det at man trenger åtte politimenn for å arrestere lille Maria Amelie forstår ikke vi i en tid politiet klager over ressursmangel. Det at det i tillegg skjer ved Nansensenteret gjør at vi også stiller spørsmål til politiets historiekunnskap.

Nå jobbes det for at Amelie likevel ikke blir sendt ut av landet, men at regjeringen finner en løsning ved at hun kan få opphold som ”spesialist” og arbeidsinnvandrer.Men dette får i tilfelle vise seg.

Hvorfor man ikke kan finne løsninger uten alt det oppstyret som har kommet i kjølvannet av denne saken, skjønner ikke vi. For Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet har jo denne saken vært helt ødeleggende. Når ting blir for vanskelige for politikerne er det fagfolkene som skal ta problemene. Nå må politikerne manne seg opp.

Vi får avvente og se hva som skjer, men vi er opptatt av at også andre mennesker som bidrar til verdiskapningen og som har lært seg språket og skaffet seg jobb, også må vurderes på lik linje. Det er ikke alle som har så mange støttespillere som Maria Amelie.

I Norge trenger vi folk som vil og kan jobbe – vi trenger folk som kan klare seg selv og som evner å brødfø sin familie. Det er nok av andre som kan sendes ut. Og da snakker vi ikke om dem som virkelig har et beskyttelsesbehov.