Mer lokalt selvstyre i strandsonen

Vi er faktisk enig med Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete om at det må bli mer lokalt selvstyre i strandsonen. Vi har faktisk Europas lengste kystlinje på 16 000 km her i landet, og det skulle være plass til ett eller annet prosjekt i strandsonen uten at det er til hinder for alminnelig ferdsel. Vi forstår at det kan være problemer i Oslofjorden, på Sørlandet og i andre utsatte pressområder, men Norge er mer enn som så. På den annen side må det stilles strenge krav – og kommunene må ikke minst ta hensyn til den klimatrusselen alle etter hvert vil møte.

 

Dette er en sak som skiller SV og Senterpartiet sterkt i regjeringen, og det skal bli interessant å se hva man kommer frem til. Dersom man ensidig skal forholdet seg til forbudet om å bygge innenfor 100 metersbelte til sjøen, kan det mange steder oppstå farlige situasjoner dersom man i en del grisgrendte kommuner langs fjordene blir tvunget til å legge bebyggelsen på rasfarlige områder. Fornuften må gjelde.

I mange utkantkommuner er hyttebebyggelse et alfa og omega for at man i kommunene skal opprettholde et fornuftig servicetilbud. Hadde det ikke vært for hyttefolket ville mange nærbutikker blitt lagt ned. Det er turister og hyttefolk som redder sysselsettingen i mange kommuner.

Det er også folk som ikke er bosatt i kommunene, som ofte redder viktige kulturbygg på bygdene fra forfall. De tar vare på kulturarven.

Det skulle bare mangle at man ikke lokalt skulle kunne ha makt og myndighet til å bestemme over sin egen utvikling. Selvsagt skal man holde seg til overordnede målsettinger, men ofte blir byråkratisk overprøving av kommunale vedtak slett ikke forstått. Ofte er slike vedtak fra overordnet myndighet helt forfeilet.