Sigbjørn Johnsen og Ap tar feil

Finansminister Sigbjørn Johnsen hevder i et intervju i Aftenposten 6. november 2010 at Sverige angrer på infrastruktursatsingen, og at økt satsing på infrastruktur gjennom for eksempel offentlig-private samarbeid vil føre til høyere kronekurs og forverring for konkurranseutsatt økonomi.

Hvis vi skal ta Sigbjørn Johnsen på alvor, mener Arbeiderpartiet at infrastrukturinvesteringer først og fremst et virkemiddel for å få fart på norsk økonomi i nedgangsperioder. Når Ap mener at infrastrukturinvesteringer først og fremst er et sysselsettingstiltak, spiller det ikke lenger noen rolle hvor i landet veiene bygges. Da Kjell Opseth var samferdselsminister valgte man for eksempel å bruke verdens lengste veitunnel (24,5 km) mellom Aurdal og Lærdal, mens dødsstrekninger på E6 og E18 ble nedprioritert. Riktignok la samferdselsminister Trygve Bratteli la frem en ambisiøs motorveiplan i 1962 om 800 km motorvei i Sør-Norge innen 1980, men resultatene har uteblitt. Til tross for at det har gått 48 år siden planen ble lagt frem, og 30 år siden planen skulle ha vært gjennomført, er det fortsatt motorvei på under halvparten av veistrekningene fra 1962-planen.

Stortinget behandlet før forrige sommer Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal Transportplan, der vi blant annet gikk inn for 2300 km ny motorvei i Norge. Hvis FrPs forslag til Nasjonal Transportplan hadde fått flertall på Stortinget, hadde Norge fått sammenhengende motorvei mellom de største byene med fartsgrense på 120 km/t. Dette ville ha vært i tråd med utviklingen ellers i Europa.

Jeg har nylig vært i Polen og sett med egne øyne hvordan man i Polen bygger infrastruktur i rekordfart. Mens Norge under Ap, SV og Sp bare vil bygge 2 mil motorvei hvert år de neste ti årene, er Polen i full gang med oppfylle planen om 2500 km motorvei (130 km/t) og ekspressvei (110 km/t) i perioden 2007-2012. Omtrent 80% vil være ferdig innen fotball-EM i 2012 som Polen og Ukraina arrangerer sammen. Dette er imponerende, særlig med tanke på at Polen er svært strenge krav til blant annet støyvern. Den storstilte polske motorveiutbyggingen har dessuten ført til at store internasjonale entreprenørselskaper fra hele verden, har valgt å etablere seg i Polen. Dessverre holder disse selskapene seg unna Norge så lenge det bare bygges noen få mil i året.

Alle vet at trygge, nye veier kan bygges uten bompenger. Likevel fører Ap, SV og Sp en politikk som umuliggjør veibygging uten store ekstrakostnader for bilistene. Veiprosjektet Riksvei 7 Sokna-Ørgenvika i Buskerud mellom Oslo og Bergen er et godt eksempel på dette. Her tvinger nemlig de rødgrønne bilistene til å betale 1,62 mrd. kroner i bompenger, men bare 800 millioner kroner av dette skal gå til veibygging. De resterende 820 mill. kronene går til renter og innkrevingskostnader. Annenhver passering er altså penger rett ut av vinduet. Med en gjennomsnittlig passeringspris på 73 kroner, må bommene passeres 22 millioner ganger før de kan rives.

Som politiker er det viktig å være ydmyk, og innse når man har noe å lære av andre land. I mange andre land ser man på veibygging som fremtidsrettede investeringer som vil gi avkastning i fremtiden. Her hjemme har Ap, SV og Sp isteden igangsatt veiprosjekter som gjør livet surt for bilistene. Blant annet har regjeringen brukt 286 mill. kroner på en firkantet rundkjøring i Oslo, og begrunnet dette med at de skal presse folk til å benytte kollektivtrafikk eller sykkel. I Stavanger har regjeringen brukt 119 millioner kroner på å bygge om en rundkjøring på E39 – en ombygging som skal gi lenger køer.

Nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte i 2008 at tiden var tiden var overmoden for å tenke nytt når det gjelder samfunnets behov for investeringer i infrastruktur. Den gang tok han blant annet til orde for løsninger FrP sto alene om, nemlig resultatorientert budsjett- og regnskapsføring slik at investeringer kan avskrives og belånes. Sigbjørn Johnsen har dessverre snudd trill rundt etter at han ble finansminister, og har nå som hovedmålsetting å bringe bruken av oljeinntekter tilbake til 4-prosentbanen. Jeg er helt sikker på at Sigbjørn Johnsen innerst inne vet at infrastrukturinvesteringer ikke er det samme som å bruke opp oljepenger.