Les Byggeindustrien digitalt
Dessverre ser vi at konflikten i Hardanger kan skape presedens for andre utbygginger. Men man kan ikke basere seg på sjøkabel som standardløsning. Da vil alt stoppe opp, sier nestleder Marius Holm i Bellona til NTB.
Han foretrekker de utskjelte høyspentmastene når naturinngrepene de innebærer blir satt opp mot en mulig stans i utbyggingen av kraftnettet fordi kostnadene skyter i været. Klimaendringer og temperaturøkning vil påføre naturen større skade enn mastene noen gang vil klare. Opprustning og utbygging av kraftnettet er helt avgjørende for at Norge skal klare å utfase bruken av fossil energi, framholder han.
Vi må akseptere en betydelig mengde monstermaster i Norge. Og det kommer til å bli vanskelig og smertefullt, sier han.
Bellona-nestlederen målbar sine standpunkter da Statnett la fram den nasjonale utbyggingsplanen for kraftnettet torsdag. Det blåser opp til storm av Hardanger-styrke i flere av prosjektene som står for tur. Holm og Bellona frykter at utbyggingen blir stanset fordi krav om kabling gir kostnader som kan bli opptil fem ganger så høye enkelte steder.
Hentet PR-hjelp
Statnett hadde hentet inn PR-byrået Burson-Marsteller for å få hjelp til å hamre inn budskapet under det over to timer lange presseseminaret om «Nettutviklingsplan 2010». Seminaret inneholdt blant annet en paneldebatt hvor deltakerne stort sett var enige om at konflikten rundt høyspentmastene i Hardanger ikke må få forplante seg. Det gjelder spesielt utbyggingene av linjene Ørskog-Fardal mellom Sunnmøre og Sogn, Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest i Finnmark som sammen strekker seg gjennom alle de tre nordlandsfylkene.
Deltakerne advarte mot høye kostnader, tregt utbyggingstempo, fare for industridød i de aktuelle områdene og dessuten den svake forsyningssikkerheten til Bergensområdet.
Debatten fra Hardanger påvirker helt åpenbart andre prosjekter. Det blir gitt uttrykk for at man «kan ikke gi kabel til en, og ikke til de andre», sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.
40 milliarder på ti år
Statnett anslår et behov for nyinvesteringer i kraftnettet på 40 milliarder over de neste ti årene til bygging og oppgradering av til sammen 3.500 kilometer kraftlinje. Det er et minimum for å sikre den stabiliteten og forsyningssikkerheten næringslivet, forbrukerne og samfunnsinstitusjonene er avhengig av, ifølge Lont.
Den kalde vinteren var en svært ubehagelig påminnelse om at spesielt bergensområdet er svært sårbart hvis en av hovedlinjene skulle gå ned. Også store prisforskjeller landet rundt tilsier at nettet bør oppgraderes til «neste generasjons sentralnett», ifølge Statnetts vurderinger.
Investeringene vil legge til rette for satsing på fornybar energi og verdiskapning over hele Norge. For å møte et fortsatt økende behov for nettkapasitet, er det nå nødvendig å bygge nytt eller oppgradere dagens kraftnett fra 300 til 420 kilovolt, sier Lont.