Energimerking - enda en månelanding?

Målet er ”å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen mer energieffektiv”. M.a.o. en målsetting og et formål som ingen kan være uenig i - vel og merke om dette blir resultatet innenfor et rimelig tidsperspektiv.

For det er dessverre grunn til å være meget skeptisk til om målene nås – i et rimelig tidsperspektiv - når midlene og incentivene tilsynelatende er fullstendig fraværende. Merkingen i seg selv ser tilsynelatende svært så lettfattelig ut – og samsvarer jo med tilsvarende farge og symbolbruk fra andre varer. Problemet er likevel at det pr i dag er svært vanskelig å se sammenhengen mellom merking og eventuelle tiltak for å klatre i skalaen – dvs å vite hvilke tiltak i egen bolig som gir optimal effekt på energibruk og evt. kostnader ved selve tiltakene i relasjon til evt. besparelser i kr/øre eller i forhold til lavere miljøbelastning generelt sett.

Verdens befolkning vokser så knaker. Vi passerte 1 mrd tilbake i 1750, 2 mrd i 1950 og har i disse dager allerede passert 6 mrd og er på god vei mot 9 mrd. Klimamålene er tildels avklart, dagens kjente energiressurser er et knapphetsgode og utfordringene står i kø i forhold ressursfordelingen. Man har altså ikke på noen som helst måte god tid i forhold til å finne nye og bærekraftige løsninger for både energi og ressursanvendelse.

I år vil norske husholdninger sannsynligvis igjen sette rekord mht oppussing/vedlikehold av sine hjem med over 50 mrd kr. I tillegg legger vi til ytterligere 10 mrd til oppussing av våre hytter/fritidsbygg. Dette er et meget høyt nivå og det er lite sannsynlig at evt. energitiltak skal komme på toppen av disse nivåene. M.a.o. så blir utfordringen å synliggjøre utfordringene over huseiere og stimulere de samme til å prioritere energi- og miljøtiltak – i konkurranse med andre typer standardhevinger.

Norske husholdninger har allerede latt seg inspirere av strømpriser (= negativt stimuli) som varierer kraftig på stadig høyere nivåer - og investert i bl.a. varmepumper for å få strømregningen under kontroll. Slik sett kan man jo bare avvente enda høyere strømpriser for å få fortgang på husholdningens vilje til å investere i ulike energitiltak.

Positive stimuli er nemlig nesten totalt fraværende. De fleste eksisterende boligene blir klassifisert med C, D eller sågar E standard. P.t. er det svært uklart hva som skal til for å klatre i skalaen. Har som eksempel selv investert i bergvarme uten at det gjorde synlige utslag på klassifiseringen – ei heller på hustaksten for den saks skyld. Forhåpentligvis får jeg likevel gleden av lavere strømregning – relativt sett.

Høy(ere) energiklasse gir p.t. heller ingen utslag på takst eller verdi på boligen. Merket i seg selv har i denne sammenheng tilnærmet null verdi. På samme måte gir høyere energiklasse heller ingen effekt på f.eks. bankens låneutmåling (fordi det her ikke hensyntas driftskostnader). Enkelte danske banker ligger forøvrig allerede et stykke foran norske ved at de tilbyr såkalt grønne lån – dvs. f.eks. lån til konkrete miljø-energitiltak inkl. rådgivning i forhold hvilke tiltak som evt. vil være optimale.

Man skal selvsagt ikke undervurdere norske husholdningers miljøbevissthet generelt og kan her håpe at den er høy nok til at energitiltak blir prioritert – uavhengig av manglende stimuli fra myndighetenes side.

Men det er dessverre grunn til å frykte at effekten av energimerkingen i forhold til ambisiøse målsettinger mot 2020, - vil bli en ny ”månelanding”. Om energimerkingen ikke følges opp med stimuli (helst av den positive sorten) spøker det for at målsettingen om miljø/energioppgraderingen av norske boliger heller tar hundre enn 10 år.

I stedet for bruk av positive stimuli kan myndighetene etter hvert fristes – når alle boliger er energimerket – til å ta i bruk det meget effektive skattevåpenet. D.v.s. å introdusere columbiegget eiendom og miljø-energiskatt i ett. Men det er vel ikke planen – eller??