Les Byggeindustrien digitaltHan er programansvarlig for innføring av ”Energiledelse i Forsvaret”. – Det viser at Forsvaret de senere årene har tatt miljøutfordringene på alvor.
Prosjektet energiledelse sammen med Cebyc startet i 2005 og systemet Energinet ble idriftsatt i slutten av 2006. – Forsvaret er delt i tre med Forsvarsdepartementet, Forsvarssjefen og Forsvarsbygg. Bygningsmassen eies av departementet mens Forsvarsbygg forvalter og leier den ut til Forsvarssjefen. Vi er opptatt av både å spare energi i bygg, kjøpe billig energi på børsen og drifte bygningsmassen med lavest mulig energiforbruk. Med energiledelse har vi oppnådd god måling på hvert enkelt bygg.
Energimålere
Forsvarsbygg har en aktiv bygningsmasse på ca 3,9 millioner m2. – I Energinet styrer vi energiforbruket på 2,9 millioner m2. Vi måler 1496 bygg og har installert 5026 målere som samler inn data, sier Solbjørg. – Installasjonen blir stadig utvidet med nye bygg og målere. I nye bygg både kvarter, boliger og bruksbygg som er under oppførelse, blir det montert målere for å måle elforbruk, vannforbruk og fjernvarme.
100 millioner i statlig støtte
– Forsvarsbygg har delt Norge inn i ti markedsområder. Hvert område forvalter flere hundre tusen m2 bygningsmasse. Vi har kartlagt sparepotensialet i hvert enkelt markedsområde og sendt 14 søknader til ENOVA som har utløst støtte på ca 40 millioner kroner. I tillegg er det 13 søknader til behandling på ombygging av energisentraler. Dette vil forhåpentligvis resultere i støtte på ca 35 millioner kroner når det innvilges. Hver gang vi oppfører bygg som bruker mindre energi enn gjeldende TEK standard utløser det støtte fra ENOVA. Det kan totalt gi nærmere 100 millioner i statlig støtte til energitiltak, understreker Solbjørg.
Kontinuerlig oppfølging
ENOVA har et program for støtte til reduksjon av energibruk i næringsbygg. Dette omfatter styring, etterisolering, varmegjenvinning m.m. – Støttenivået er 30-50 øre pr KWh i redusert forbruk, sier seniorrådgiver i ENOVA Jan Peter Amendal. Han legger til at totalforbruket i norske næringsbygg er på 35 TWh. – Med energiledelse kan byggforvaltere spare mer enn 10 prosent, sier han.
Store besparelser
– Overfor ENOVA har vi kontraktsfestet en årlig reduksjon på 90 GWh. I 2008 sparte vi 35 GWh. I 2009 som er det tredje året vi benytter energiledelse, er vi oppe i 78 GWh og når 2010 er over regner vi med å spare opp mot 110 GWh. Det er langt over målet på 90 GWh, sier Solbjørg. – Vi har et Iverksettingsbrev fra departementet (IVB) hvor vi bl.a. har krav til å redusere våre Co2 utslipp. I 2009 var maksimum utslipp satt til ca 70 000 tonn mens vi endte på 28 900 tonn. Målet er null utslipp av C02 innen 2015. Tretti energisentraler planlegges ombygd til varmepumper eller biosentraler.
- Vi har mellom 150-200 enkeltbygg med oljekjeler. Når de er ombygd nærmer vi oss null utslipp av C02.
Miljøvennlig
Flere nasjonale og internasjonale bedrifter er blitt mer miljøfokuserte. Ett av deres viktigste tiltak er energiledelse. EU har innført standarder for energiledelse. Norge har i denne sammenheng laget sin egen standard NS-EN 16001:2009 som ble tatt i bruk 1. november 2009. – Energinet er det første systemet i Europa som er sertifisert etter den nye standarden, sier daglig leder Øyvind Ludvigsen i Cebyc. Han forteller at Det Norske Veritas (DNV) har foretatt sertifiseringen.
Webbaserte systemer
Cebyc er det første selskapet i Norge som leverer webbaserte systemer til måling av energiforbruk i næringsbygg. Selskapet har et sterkt fotfeste i Tyskland med datterselskap i Düsseldorf. – Hittil i år har vi opparbeidet en ordrereserve som er det dobbelte sammenliknet med hele fjorårets omsetning, sier Øyvind Ludvigsen i selskapet. Han forteller at de benytter målere fra leverandøren Carlo Gavazzi til datainnsamling. – Det sikrer høy kvalitet på målingene.
Selskapets største kunde er Forsvarsbygg. I tillegg har det inngått avtale med Helse Vest, Helse Sør/Øst, Storebrand Eiendom, Steen & Strøm, Moelven ASA og Aker m.m.. Systemet er oversatt til 14 språk. Dette er en fordel for internasjonale konsern som kan benytte løsningen på sitt eget språk.