Betydelig løft for den sosiale boligpolitikken

I januar 2009 ble Husbankens låne- og tilskuddsrammer utvidet betydelig i forbindelse med regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen. I juli trådte et nytt regelverk for den statlige bostøtten i kraft, som ga mange flere med lave inntekter rett til statlig støtte til boutgiftene. Tiltakspakken medførte blant annet at måltallet for framskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger ble doblet. Rammen for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ble utvidet med 150 prosent. Husbankens utlånsramme ble utvidet i to omganger, fra 12 til 14 til 16 milliarder kroner.

Kjempeinnsats fra kommunene, fortsatt utfordringer

Nå er resultatene klare. Husbankens statistikk for 2009 viser at kommunene har gjort en solid jobb, både ved innføringen av det nye bostøtteregelverket og ved å ta vare på den muligheten ekstrabevilgningene gjennom tiltakspakken ga til å utbedre det kommunale bolig- og omsorgstilbudet.

- Mange kommuner har gjort en kjempeinnsats i 2009. Innføringen av det nye bostøtteregelverket gikk etter planene, og kommunene har fått fram mange nye boligprosjekter. Tatt i betraktning at planene for 2009 allerede var lagt da finanskrisen slo til for fullt, har kommunene gjort en kjempeinnsats, sier administrerende direktør Geir Barvik i Husbanken i en pressemelding.

Barvik peker imidlertid på at det ikke mangler utfordringer på det boligsosiale området i årene framover, og advarer mot hvileskjær.

- Eldrebølgen medfører at det er behov for flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i årene som kommer. I år skal det bosettes rekordmange flyktninger, og arbeidet mot bostedsløshet gir stadig utfordringer. Budsjettet for bostøtte gir også rom for mange flere nye bostøttemottakere. Det er viktig å holde trykket på det boligsosiale arbeidet oppe, slår Barvik fast.

Historisk bostøtteløft

Utvidelsen av den statlige bostøtteordningen fra 1. juli førte til at ca. 14 500 flere husstander fikk bostøtte i 2009 enn i 2008. De totale utbetalingene økte med 280 millioner kroner til 2,7 milliarder kroner, fordelt på 136 000 husstander. Det er i første rekke barnefamilier og unge enslige med svært lave inntekter som har kommet inn i ordningen.

- Dette er en historisk stor økning, som vi ser at kommer noen av de aller fattigste i samfunnet til gode. I statsbudsjettet for 2010 er det satt av 3,6 milliarder kroner til bostøtte, og dermed er det rom for støtte til flere. Både kommunene og Husbanken vil fortsette det aktive informasjonsarbeidet for å få alle som kan ha krav på bostøtte til å søke. Vi oppfordrer alle med lave inntekter i forhold til boutgiftene om å prøve bostøttekalkulatoren på Husbankens internettsider for å se om de kan være støtteberettiget, sier Barvik.

2 400 nye kommunale utleieboliger

Statistikken viser at Husbanken ga tilskudd til framskaffelse av om lag 2 400 kommunalt disponerte utleieboliger i 2009, mot snaut 1 000 boliger året før. En økende andel av boligene er beregnet på beboere med behov for booppfølgingstjenester, som for eksempel enslige mindreårige flyktninger eller personer med rus- og/eller psykiatriproblemer.

Prosjektet "Gode naboer" i Tromsø tilbyr både hjerterom og husrom. - Det er vel kjent at mangel på egnede boliger er en viktig utfordring i kommunenes arbeid med å bosette vanskeligstilte grupper. Det er ikke minst gledelig at kommunene i økende grad satser på boliger med booppfølging for de som trenger mest hjelp til å bo, sier Barvik.

Som hovedregel kan Husbanken gi inntil 20 prosent av prosjektkostnaden i tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger. Når det er knyttet oppfølgingstjenester til boligen, kan det gis inntil 40 prosent tilskudd. Utvidelsen av bostøtteordningen gir kommunene et bedre økonomisk grunnlag for investeringer og drift av kommunale utleieboliger.

Startlån til 7 300 husstander

Kommunene økte låneopptaket til startlån med 800 millioner kroner til 4,8 milliarder i 2009, og antall husstander som fikk innvilget startlån fra kommunen til boligetablering økte med nær 13 prosent til 7 300.

- Det er svært gledelig at mange kommuner satser offensivt på å bistå innbyggere som har vansker med å få finansiering til boligkjøp i det private markedet. Søknadspågangen fra kommunene så langt i år tilsier at den positive trenden fortsetter, slår Barvik fast.

Husbankdirektøren oppfordrer kommunene til å vurdere løpende om det finnes leietakere i kommunalt disponerte boliger som ved hjelp av startlån og eventuelt boligtilskudd kan ha økonomi til å etablere seg i boligmarkedet. 

- Med det store presset som er på leie av kommunale boliger til vanskeligstilte er det viktig at folk som har fått bedre økonomi kommer videre i boligkarrieren slik at de kommunalt disponerte boligene til enhver tid kan benyttes til innbyggerne med størst behov for offentlig bistand, sier Barvik.

2 000 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger skal gi 12 000 nye omsorgsplasser i perioden fra 2008 til 2015. I 2008 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til 1 140 plasser. I 2009 kunne det i utgangspunktet gis tilskudd til 1000 nye plasser, men antallet ble økt til 2500 i forbindelse med tiltakspakken mot finanskrisen. Husbanken mottok endelige søknader om tilskudd til 2 000 plasser i løpet av året, og ga tilsagn om tilskudd til like mange. Dermed økte antall plasser det ble gitt tilskudd til med 75 prosent i forhold til året før.

- Med tilskudd til 2000 plasser i 2009 har vi nå gitt tilskudd til i overkant av 3 000 plasser i løpet av to år. Sånn sett er vi i rute til å nå målet om 12 000 plasser på åtte år. Antall plasser kommunene søkte om tilskudd til ble imidlertid nesten halvert i 2009, og antall søknader var for lavt til at hele den utvidede tilskuddsrammen ble benyttet. Det blir en viktig utfordring å stimulere kommunene til å satse videre på utbygging av kapasiteten i omsorgssektoren i årene framover, sier Barvik.

I 2010 kan det som i 2009 gis tilskudd til inntil 2 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Stor etterspørsel etter lån til nye boliger

Etterspørselen etter lån fra Husbanken til boligprosjekter økte betydelig i 2009, og til tross for at regjeringen økte utlånsrammen to ganger med til sammen fire milliarder kroner, ble hele utlånsrammen brukt opp. Etterspørselen fra byggenæringen etter lån til bygging av nye boliger økte fra 11,35 milliarder kroner i 2008 til 14,84 milliarder i 2009, mens etterspørselen etter lån til utbedringsprosjekter økte fra 1,14 milliarder korner i 2008 til 2 milliarder kroner i 2009.

Statistikken viser at Husbanken ga tilsagn om grunnlån til oppføring av 5 400 nye boliger, 50 prosent flere enn året før. Nær 60 prosent av boligene tilfredsstiller krav om miljøkvaliteter (først og fremst redusert energibehov), mens om lag halvparten tilfredsstiller krav til universell utforming. I tillegg ble det gitt tilsagn om grunnlån til utbedring av 4 300 boliger, 25 prosent flere enn i 2008.

- Husbanken bidrar til økt kvalitet. Jo flere boliger vi finansierer, jo flere boliger med redusert energibehov og universell utforming blir det bygget. På samme måte fører utbedringslånene vi gir til bedre kvaliteter på disse områdene i eksisterende boliger, sier Barvik.