Les Byggeindustrien digitalt
For å lykkes må det her legges vekt på profesjons- og næringsrettet utdanning innenfor fagfeltene: bygg og anlegg, maskin, elektroteknikk/sterkstrøm og data/IT. Det er spesielt innenfor disse fagområdene næringslivet har et enormt behov etter teknologer som skal overta og videreutvikle landet etter den store gruppen som nå holder på å forlate sitt yrkesaktive liv og som tidligere var med på å bygge opp det teknologiske Norge.
Utfordring
Utfordringene frem mot 2015 er ikke penger eller gode prosjekter, men å få tak i dyktige medarbeidere (teknologer) som tilfredsstiller de stadig strengere nasjonale- og internasjonale kompetansekrav bl.a. gjennom nye EU’direktiver.
Bare innenfor bygg og anlegg vil det på landsnivå være behov for minst 500 bachelor og 400 master pr år som skal være med å forvalte mer en 500 mrd. kr pr år og mer enn 300.000 sysselsatte.
I dag er byggstudiet ved HiN det eneste studiet i Nord-Norge innenfor bygg og anlegg på bachelor- og masternivå. Med sine over 200 studenter er bygg den største studieretning ved HiN og har siden 1970 uteksaminert mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.
For HiN er det ikke organiseringen som skaper dagens rekrutteringsproblem, men hovedproblemet ligger hos HiN’s underleverandør de videregående skoler som i virkeligheten er blitt et nasjonalt konkursbo.
Fyrtårn
HiN må være et fyrtårn som sprer kunnskap, både grunn- og ny forskningskunnskap til våre studenter (kommende teknologer) og til næringslivet i nord både i Narvik, gjennom nettundervisning og mulige studiesentre spredt rundt i landsdelen. HiN må ut i landsdelen for også der å tilby ordinær studium på bachelor- og masternivå, samt videreutdanning og EVU.
Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
Tiden er moden til at høyere utdanning i nord river gamle grenser og barrikader og fortsetter den gode prosessen som de har skjedd i Tromsø. Vi kan ikke vente på å se hva andre gjør. Jeg er redd for at dersom det siste skjer, så vil vi alle små utarmes og tilslutt styres med ”den gylne pisk”.
Når gamle ærverdige og internasjonale anerkjente NTH ikke klarte å stå som en selvstendig institusjon og ble fusjonert med NTNU tror jeg at det bare er et tidsspørsmål til HiN blir tvunget under en eller annen nord-norsk paraply.
I nord slutter vi ikke å ”krige” før alle høgskoler og universitet kommer under en felles paraply: Universitetet i Nord-Norge. Inntil da er det nødvendig at vi blir detaljstyrt av formyndere fra sør.
Videregående skoler
En internasjonal undersøkelse viser at elever ved de Norske videregående skoler gjør det svært dårlig i matematikk. Dette er meget dramatisk for næringslivet og utvikling av Norge. Derfor ligger den største utfordringen i de videregående skoler å motivere elevene til å velge også de ”tunge” fag og ikke bare velge lettveier til studiekompetanse og dermed utdannes til arbeidsledighet.
Av de 92.000 som det siste året søkte opptak i høgere utdanning gjennom samordna opptak var det bare ca 5 % som var kvalifisert til og begynne på en teknologiutdanning i Norge. Det kan antas at prosentandelen er noe lavere i nord.
Å være elev ved videregående skole er en heildagsjobb, som vårt samfunn koster på våre ungdommer. Skolegangen må ikke gjennomføres, som et venstrehåndsarbeid. Dessverre har mange av elevene en nesten heildagsstilling på si under skolegangen, og er mest opptatt av svært kortsiktige mål. For å få opp studenttallet innenfor teknologi er det her i de videregående skoler at utfordringene ligger. Det må gjøres en innsats for å motivere ungdommene til å velge fagkombinasjoner, slik at de blir kvalifisert til å begynne på en teknologiutdanning.
Motivasjon bør skje gjennom å tilby gode læringsopplegg, næringslivet må synliggjøre sitt behov og ungdommene må skjønne at om de ser 20 år frem i tid, så er det nødvendig med en god og sikker fagutdannelse.
Ungdommene må bevisstgjøres, om at det er de som har ansvarer for sin og vår felles fremtid under mottoet: ”Kunnskap skal styre rike og land”.
Det er her i de videregående skoler, den største utfordringen ligger og ressurser må brukes for å bygge opp kunnskapsnivået i landsdelen og ikke i å bygge opp x-antall universitet. Her har skoleeierne fylkeskommunene og rikspolitikerne et spesielt ansvar som de må ta alvorlig.