Handlingsplan for luftkvalitet utsatt

Arbeidet med en handlingsplan for lokal luftkvalitet er sterkt forsinket, trolig fordi de konkrete virkemidlene ville vært politisk upopulære.

Kleppa: Flere tiltak kommunene kan bruke

 Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier at departementet om kort tid vil foreslå flere tiltak som kommunene kan bruke for å sikre bedre luftkvalitet.

– Det kan være innføring av spesielle soner for å sikre lave utslipp i sentrumsområder, og det kan være køprising, altså ekstra betaling på sterkt trafikkerte tider av dagen, sier Kleppa til NTB.

Hun innrømmer at slike tiltak er omstridt og at de vil kreve en vanskelig avveining mellom kostnader for næringslivet og gevinst for miljøet.

– Situasjonen i Bergen de siste dagene har aktualisert dette. Vi vil ha forslagene klare om kort tid, så blir det opp til kommunene å velge hvilke de vil sette i verk, sier samferdselsministeren.

Også et konkret forslag om såkalte lavutslippssoner er blitt liggende i Samferdselsdepartementet, til tross for at både Bergen, Oslo og Trondheim har sagt seg interesserte i å innføre slikte soner.

Grenseverdiene for lokal luftkvalitet er slått fast i juridisk bindende forskrifter og i nasjonale mål. Både i Bergen og Oslo er grenseverdien for nitrogendioksid, NO2, allerede overskredet for hele året.

Dårlig luftkvalitet gir risiko for helseskader og økt dødelighet. Barn og eldre med kroniske sykdommer er mest utsatt.

Sterkere virkemidler

For to år siden ga Miljøverndepartementet SFT i oppdrag å lage en handlingsplan for lokal luftkvalitet. Planen skulle foreslå virkemidler som var nødvendige for å nå de nasjonale målene.

Et første utkast ble utarbeidet for halvannet år siden, i samarbeid mellom SFT, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet samt Oslo og Trondheim kommuner. Et nytt utkast var så godt som klart til å oversendes Miljøverndepartementet i fjor vår, men ble nok en gang stoppet. Ifølge NTBs kilder skjedde det før planen kom på de berørte departementenes bord.

En kilde i Vegdirektoratet hevder at SFT nølte med å foreslå virkemidler som er sterke nok til å nå målene, fordi de ville være politisk vanskelige.

Arbeidet med handlingsplanen fortsetter, får NTB opplyst i SFT, uten at det tidfestes når den kan være ferdig.

Redusere trafikken

Det har lenge vært klart at det trengs sterkere virkemidler for å nå de nasjonale målene for luftkvalitet, særlig når det gjelder svevestøv og NO2. Restriksjoner på piggdekk har gitt en viss bedring når det gjelder svevestøv, men det er langt fram til de nasjonale målene. For NO2 har utviklingen vært negativ, blant annet på grunn av flere dieselbiler.

Skal en gjøre noe med NO2-nivået er det ingen vei utenom å redusere trafikken, særlig av tunge dieselbiler, slås det fast i et utkast til handlingsplanen. Men trafikkrestriksjoner kan være politisk upopulært.

Lavutslippssoner

Såkalte lavutslippssoner er et mulig tiltak for å begrense trafikken med tunge dieselbiler i sentrumsområder, og dermed få ned NO2-nivået.

Vegdirektoratet la for halvannet år siden fram et forslag om en forskriftsendring som åpnet for å opprette soner med lokal miljøavgift på tunge kjøretøy. Avgiften skulle være høyere jo mer forurensende kjøretøyene var, for å bidra til å forsere overgangen til busser og lastebiler med lavt utslipp.

Både Oslo, Bergen og Trondheim har sagt seg interesserte i å opprette slike lavutslippssoner.

Forslaget ble oversendt Samferdselsdepartementet i oktober 2008, men det er ennå ikke tatt noen beslutning på politisk plan.

Ting tar tid

– Det tar så lang tid rett og slett fordi det er både fordeler og ulemper med forslaget, sier avdelingsdirektør Anne Brendemoen i Samferdselsdepartementet til NTB.

– Fordelen er jo at det er ett av et begrenset antall virkemidler som kan redusere NO2-nivået. Men det er samtidig en avgiftsendring, og erfaringen tilsier at det kan være vanskelig å få utenlandske kjøretøy til å betale. Det kan dermed være uheldig for norske kjøretøyeiere, sier Brendemoen.

Men hun lover at det vil komme en avklaring om forslaget relativt raskt.