Borettslag fra helvete

Norge er i motsetning til de fleste land i Europa, et land av selveiere. Borettslagsmodellen har vært den viktigste metoden som norske myndigheter har hatt til disposisjon for å gjøre vanlige norske familier med små inntekter (og dette gjaldt mesteparten av befolkningen etter krigen) til eiere av sin egen leilighet. Særlig gjaldt dette i byene der det ikke var arealer nok til å bygge den norske husbankvilla til alle. Prisregulering, rentesubsidier, billige eller gratis kommunale festetomter og andre offentlige tiltak gjorde at innskuddene på borettslagsleiligheter var svært lave. Fra midten av 80-tallet ble boligmarkedet deregulert og også bygging og omsetning av borettslagsboliger ble overlatt til markedet.

Fra 2005 fikk vi ny lov om borettslag. Denne gjør at det ikke lenger bare er boligsamvirket som kan stifte borettslag og selge nye borettslagsleiligheter. Nå kan hvem som helst gjøre dette. Flere kvikke spekulanter skjønte at nå hadde man muligheten til å lage lettselgelige leiligheter med lave innskudd. For flere av disse borettslagene kunne den totale salgsprisen utgjøre mer enn 100 % av normal markedspris selv når borettslaget var nytt. Når så boligprisene synker med 20 %, som de gjorde fra midten av 2007 til inngangen av 2009, og/eller en rekke av leilighetene i slike borettslag er solgt til spekulanter som verken kan gjøre opp for seg eller kan betale husleie når de blir rammet av finanskrisen, så får nødvendigvis borettslaget problemer. Heldigvis er det ytterst få slike borettslag i Norge, og ingen i boligsamvirket. Alt i alt kan det dreie seg om et førtitall slike borettslag i hele landet, hvorav så vidt vi vet et par nå har gått konkurs. I OBOS kan fellesgjelden ikke overstige 70 % av markedsverdien når man finansierer et borettslag. OBOS og resten av boligsamvirket har også en sikringsordning som gjør at borettslagene får inn sine husleieinntekter, selv om enkelte beboere ikke betaler sin husleie.

I OBOS ser vi at grunnen til at enkelte borettslag kommer i problemer (tidvis også enkelte sameier) skyldes spekulative utbyggere, dårlig forretningsførsel og hjelpeløse styrer valgt av beboerne. OBOS har flere ganger fått forespørsel om å overta forretningsførselen for slike vanskelige borettslag. Noen ganger har vi gjort det for å prøve å hjelpe beboerne, men noen ganger har vi sagt nei.

Men, selv gamle og veletablerte borettslag kan som kjent ha sine problemer. Overskriften på denne artikkelen er hentet fra Dagbladet som omtalte et gammelt OBOS-borettslag med denne overskriften. Her klarte beboerne å velge et håpløst styre. Dette medførte igjen at OBOS ikke orket å være forretningsfører og sa opp kontrakten. Styret valgte også å misligholde sine lån, til tross for at disse ikke var særlig høye, ca. 15 – 20 % av verdien på leilighetene. Borettslaget fra helvete var nær ved å bli tvangssolgt før den store og tause majoritet av beboerne omsider dukket opp på generalforsamlingen og klarte å velge et nytt styre som skal rydde opp i missæren.

Moralen bak alt dette er at det står mennesker bak alt. Borettslag og sameier som styres av feil personer kan skape mye problemer for sine naboer. For borettslag og sameier er det derfor viktig å skaffe seg en seriøs og solid forretningsfører, som også er søkegod dersom det skulle gå galt. Styrene trenger selvsagt ikke å lytte til sin forretningsfører, men de øvrige beboere vil i hvert fall ha en viss trygghet for at styrene får kvalifiserte råd om hvordan de skal oppføre seg for å unngå problemer. Borettslag som er bygget og forretningsført av boligsamvirket er trygge og gode boliger.