De fleste har fått bedre råd

Ni av ti husholdninger sier at de har fått bedre økonomi siste året. Like mange sier at de vil greie en renteøkning på 3 prosentpoeng.

Dette går fram av Sparebankforeningens årlige undersøkelse av hvordan folk flest ser på sin egen økonomi og utsiktene framover. Undersøkelsen bekrefter inntrykket av at norske husholdninger både har fått bedre råd og at utsiktene framover vurderes som betydelig lysere enn for et år siden.

Framgang

– I fjor på denne tiden var situasjonen og utsiktene helt annerledes enn i dag, sa administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes, da han la fram undersøkelsen i forbindelse med sparebankenes årsmøte onsdag.

– Renten lå på et vesentlig høyere nivå, og den internasjonale finanskrisen og oppbremsingen i økonomien kastet lange skygger også innover norsk økonomi. Men den varslede nedturen har hittil blitt svakere enn antatt.

Hyttnes viser til at det er kommet overraskende gode tall for landets økonomi den siste tiden, arbeidsledigheten økt mindre enn fryktet og boligprisene mer enn forventet.

Råd til sparing

Tre av fire husholdninger svarer i undersøkelsen, som er utført av Norstat, at de har så god økonomi at de kan spare. Aldri før har så mange svart at de har råd til å spare, kommenterer Sparebankforeningen.

Selv om særlig rentenedsettelsen har gjort at folk har fått bedre råd, er det bare en av ti som sier at han har økt privatforbruket svært mye. De aller fleste sier at rentenedsettelsen i liten grad har påvirket forbruket. I gruppen med lån over 1,5 millioner kroner er det litt flere som har økt forbruket vesentlig enn blant dem med mindre lån. Mange har økt avdragene på lånet sitt.

Nei til fastrente

Sparebankforeningen er opptatt av at norske husholdninger ikke er særlig interessert i fastrente.

Hyttnes opplyser at flere boliglånskunder valgte å binde renten da rentenivået falt. Men ifølge bankene har interessen for fastlån avtatt de siste månedene. Andelen fastrentelån ligger på ca. 12 prosent av de samlede boligutlånene.

Etter at sentralbanksjefen tok til orde for at flere burde binde renten, har 8 prosent gjort det, viser undersøkelsen. 18 prosent vurderer å gjøre det mens 72 prosent ikke er interessert.

Utfordring

På spørsmål om hvorfor de ikke vil ha fastrente, svarer 49 prosent at de ikke tror det lønner seg mens 26 prosent sier at de ikke bryr seg fordi de har lite i lån eller god økonomi.

Hyttnes mener mange låntakere baserer seg på uttalelser fra økonomer og eksperter som ganske samstemt gir uttrykk for at det historisk sett har vært gunstigst å la renten flyte.

– Men mange låntakere oppgir også at de mangler kunnskap om hva det innebærer å binde renten, noe som gjør at de i stedet velger flytende rente. Dette er en utfordring for bankene, sier han.