681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning

Hver eneste skattekrone fra over 681.000 nordmenn må til for å betale Norges unormalt mange uføretrygdede.

Uføretrygd

* 681.000 arbeidere må til for å dekke Norges uføreregning.

* Arbeidsledige: 77.100.

* På attføring eller rehabilitering: 105.000.

* AFP: 48.500.

* Uføre: 341.400.

* Total arbeidsstyrke i Norge: 2,62 millioner.

* Andel nordmenn i arbeidsfør alder på trygd: 22 % (inkluderer ikke kontantstøtte, barnebidrag o.l.).

* Andel nordmenn som er uføre: 13 %.

* Andel nordmenn som er arbeidsledige: 3 %.

* Totale utbetalinger til uføre i 2008: 56,53 milliarder kroner.

(Kilde: DN.no)

I 2008 betalte Staten ut 56,53 milliarder kroner i uføreytelser for de rundt 339.200 personene som er uføre. Til sammenligning var det norske statsbudsjettet for 2008 på 778 milliarder kroner.

Til sammen ble det betalt ut 107,6 milliarder kroner i inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering.

167.000 per ufør

I snitt betalte norske lønnsmottakere i underkant av 83.000 kroner i skatt i 2008. Det krever dermed skattepengene til over 681.000 nordmenn bare for å betale for uføreutbetalingene, kan DN.no fortelle.

Det betales ut nesten 167.000 kroner per person som er ufør. Noen av disse pengene får staten riktignok tilbake i form av skatt fra mottakerne.

Offisielt har Norge en arbeidsledighet på 3 prosent. I virkeligheten mottar nesten én av fire nordmenn i arbeidsfør alder en eller annen form for trygd.

Villet politikk

Dette har vært en villet politikk, mener professor Victor Norman ved Norges Handelshøyskole og tidligere arbeids- og administrasjonsminister for Høyre i Bondevik II-regjeringen.

– Jeg har sagt lenge at de offisielle norske tallene for arbeidsledighet ikke sier noen ting om den reelle arbeidsledigheten i Norge. Dels fordi vi vet at uføretrygding i store deler av landet har vært brukt som et alternativ til ledighetstrygd, spesielt for eldre arbeidstakere, og dels fordi vi i stor grad har parkert arbeidssøkere på attføringstiltak, sier professoren.

Han påpeker at uføretrygd har vært brukt fremfor ledighetstrygd for å lette omstillinger og nedbemanning i bedrifter, spesielt utenfor de sentrale strøk, som alternativ til flytting.