Der FNs klimapanel så sent som i 2007 anslo at havnivået vil øke med 30-35 centimeter innen år 2100, viser de nye anslagene at havnivået ved århundreskiftet vil ha steget med rundt 1 meter.

De nye anslagene kommer i en ny rapport som det arktiske miljø- og klimaovervåkingsprogrammet AMAP skal presentere ved klimatoppmøtet i København i desember.

Kjempene gir effekt
Men onsdag får fredsprisvinner Al Gore og et kobbel av tilreisende utenriksministre presentert hovedinnholdet i den kommende rapporten under den internasjonale konferansen om issmelting i Tromsø.

- Nå begynner vi å se effekt av klimaendringene som skjer ved de to store kjempene - Innlandsisen på Grønland og iskappen ved Antarktis. Vi justerer anslagene som FNs klimapanel kom med, og får store utslag, sier doktor Dorthe Dahl Jensen fra Niels Bohr Institutt til NTB.

Antarktis bidrar
Hun leder det internasjonale forskerteamet som har sett på effektene av issmelting på Grønland og i Antarktis. Forskerne har vært usikre på om Antarktis bidrar til avsmeltning som får effekt på havnivået. FNs klimapanel trodde i 2007 at isen i Antarktis ville legge på seg, og faktisk bidra negativt med minus 7 centimeter på verdens havnivå fram til århundreskiftet. Men nå tror forskerne at også Antarktis vil bidra til økt havnivå.

- Anslagene for Innlandsisen på Grønland var at den ville bidra med en økning på 5 centimeter. Nå tror vi at både Grønland og Antarktis bidrar med en havnivåøkning på 15 centimeter hver fram til 2100, sier Dorthe Dahl Jensen.

Usikre modeller
Endringene i havnivået er bare ett av områdene verdens klimaforskere har bommet på. Da Arktisk Råd for bare fire år siden presenterte den mest oppdaterte kunnskapen om klimaendringer i Arktis, bommet de voldsomt i sine prognoser for utbredelsen av havis i Polhavet. I 2007 ble det satt en historisk bunnrekord for iskappen over Nordpolen, og i fjor ble den nest minste sommerisen registrert. Disse nivåene skulle vi ikke nå før i 2030, trodde man for fire år siden.

- Klimamodellene var tok bare inn i seg økningen i CO2-utslippene, men ikke effekten av det vi kaller kortlivede klimagasser som sot, metan og bakkenært ozon. Vi tror nå at det er effekten av disse kortlivede klimagassene som kan forklare hvorfor klimamodellene stemte så dårlig i Arktis, sier generalsekretær Lars Otto Reiersen i AMAP til NTB.

Utfordrende
Ministrene vil bli invitert til å se på om tiltak mot disse kortlivede klimagassene kan være med på å bremse den galopperende klimautviklingen i Arktis.
- Fordelen med disse kortlivede klimagassene er at utslippsreduksjoner vil få en lagt raskere effekt enn reduksjoner av CO2-utslippene. Ulempen er at hovedkildene til utslippene er kullkraftverk. Vi står dermed overfor store utfordringer i å redusere utslippene, sier AMAPs vitenskapelige leder John Calder.