For lite ambisiøs, mener NTNU

NTNU er tilfreds med at Regjeringen uttrykker vilje til å satse på forskning.

- At de løfter opp målet om 1 prosent av BNP til offentlig finansiert forskning i løpet av neste stortingsperiode, er bra. Men for å utvikle norsk forskning som verktøy for nasjonens framtidige verdiskaping, må nivået økes ytterligere og følges av mer forpliktende målsettinger både for rekruttering og investeringer i infrastruktur.

Ja til fortsatt klimasatsing
Forskningsmeldingen varsler en fortsatt sterk satsing på miljø. - Det bra at Regjeringen fortsetter sitt strategiske grep knyttet til klimautfordringene, og holder fast ved satsingen på energi- og miljøforskning, sier Digernes. Vi er også glad for at det legges vekt på å stimulere til flere norskledede prosjekter i EUs rammeprogrammer.

Defensiv og lite forpliktende
Derimot mener NTNU at omtalen av den langsiktige forskningen og finansiering av denne er for defensiv og lite forpliktende. - Spesielt gjelder dette infrastruktur og rekrutterings­stillinger. Vi savner et konkret løfte om at stipendiatstillingene skal være fullfinansierte. Den underfinansieringen som skjer i dag, er i praksis med på å uthule vår basisfinansiering, sier NTNUs rektor. Det truer den faglige bredden og den langsiktige forskningen ved universitetene. Heller ikke når det gjelder antallet rekrutteringsstillinger, innfrir Forskningsmeldingen:

- Et mål om å nå opp på nivået på avlagte grader pr million innbyggere i våre naboland fram mot 2020, er ikke meldingen ambisiøs nok. Vi har et betydelig etterslep i forhold til land vi bør sammenligne oss med, og det vil opprettholdes ettersom vi må forvente at også de øker produksjonen av sine ph.d.-er i perioden framover.

NTNU er opptatt av kvalitet i forskerutdanningen, og imøteser en akkreditering av doktorgradsprogrammer i UoH sektoren. Men universitetet er urolig til signaler om at instituttene skal ha en styrket rolle doktorgradsutdanningen. - Universitetene må fortsatt ha ansvaret for doktorgradsutdanningen, men samarbeid med forskningsinstitutter og industri bør utvikles videre.

- Meldingen svarer ikke på behovet Norge har for en kraftig opptrapping av infrastrukturen som avanserte laboratorier og databaser. For å rette opp for mange år med manglende investeringer, trenger vi 800 millioner pr år, sier Digernes.

- Men det er oppløftende at Regjeringen vil støtte opp under konkrete prosjekter som Svalbard integrerte observasjonssystem for Arktis (SIOS) og den europeiske forskningsstrukturen for CO2-fangst (ESFRI-ECCSEL), der Norge har en ledende rolle.

Ja til utenlandske forskere og likestilling

NTNU er også glad for forslaget om at det skal bli enklere for utenlandske forskere å etablere seg raskt i Norge.

- Regjeringen skal også ha honnør for tydelighet når det gjelder likestilling. Forskningsmeldingen slår fast at kjønnsbalanse er en forutsetning for kvalitet i forskningen. Det er en vurdering jeg støtter sterkt, og jeg imøteser konkrete insentivordninger som kan bidra til det, sier rektor.

Møt finanskrise med innovasjon

NTNU-rektoren har også merket seg forslag om å satse sterkere på forskningsbasert innova­sjon, spesielt ved å tilføre midler tidlig i kommersialiseringsprosessen.

- Dette er en helt riktig satsing i disse finanskrisetider, men det haster. Vi utfordrer derfor Regjeringen til å snarest mulig omsette positive signaler i konkrete bevilgninger.