En offensiv for redusert energibruk i bygningsmassen vil være et viktig klima- og miljøtiltak. Det vil også bidra til miljøinnrettet næringsutvikling.

Byggepolitikken er et område som har fått for lite oppmerksomhet i forhold til de utfordringene vi står ovenfor når det gjelder energi- og miljøspørsmål. På grunn av bygningers lange levetid, legger byggepolitikken føringer på handlingsrommet i energipolitikken og i miljøpolitikken i lang tid. Økt andel fornybar energiproduksjon er viktig, men mye kan gjøres også med enkel grep gjennom klokere bruk av energi. Gjøres dette allerede når et bygg planlegges behøver ikke bedre miljøinnretning koste ekstra. Tvert imot kan det gi gevinst som man kan høste i lang tid fremover. Nå går vi gang med en energimerkeordning for bygninger i Norge, basert på det man lenge har hatt innefor hvitevarer. Denne skal gi eiere, leietakere og bygningskjøpere informasjon om energibruken i bygninger de disponerer. Målet er at dette skal skape større interesse for å gjennomføre konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse selges eller leies ut. Dette er et viktig skritt i riktig retning.

Vi glemmer ofte at summen av mange små bidrag kan gi et betydelig resultat. Som et eksempel er det beregnet at vestlige standarder for hvitevarer i Kina kunne redusert energiforbruket med hele 85 TWh/år. Dette tilsvarer årsproduksjonen ved det enorme vannkraftanlegget "Tre kløfter". Tilsvarende standarder innenfor byggsektoren kan gi store bidrag. Det er altså mulig å "bygge" seg ut av miljøutfordringene - dersom vi bygger klokt.

Venstre har etterlyst økt satsing på mer miljøvennlige bygg og tiltak for energisparing. Da regjeringen i 2007 la fram sitt forslag til klimapolitikk ble det møtt med sterk kritikk fra både miljøbevegelse og næringslivet om at forslaget var for lite ambisiøst og at tiltakene var for uforpliktende. Viktige satsingsområder som mer ambisiøse mål for bygningsstandardene, mer kompetanseoppbygning i byggenæringen, gjennomføring av forbildeprosjekter og forskning og utvikling på stadig mer energi- og miljøvennlige byggevarer og byggeløsninger var nærmest fraværende i regjeringens forslag. Etter press fra Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre, gikk regjeringspartiene med på å trappe opp innsatsen på disse områdene vesentlig. Blant annet har det blitt mer fart på lavenergiprogrammet - et samarbeid mellom næringen og myndighetene for å løfte fram mer miljøvennlige byggeløsninger.

Regjeringen måtte gi etter for press for å få klimapolitikken inn på en offensiv kurs. Nå er det behov for tilsvarende press for å få regjeringen til å bevege seg i riktig retning i oppfølgingen. Venstre vil være offensive i oppfølgingen av klimapolitikken, og vi vil legge vekt på samarbeid med næringslivet for å få dette til. Fokus må rettes inn mot å realisere praktiske og lønnsomme løsninger i dag, og sette ambisiøse mål for fremtiden. Vi må ha som mål å oppnå 20 prosent energieffektivisering innen 2020. Dette innebærer blant annet økt satsing på fleksible oppvarmingssystemer, som for eksempel vannbåren oppvarming, energieffektive bygg, økt bruk av ny teknologi, skjerpete krav til bygging og utfasing av fyring basert på olje.

Skal vi lykkes må vi lytte til de som har sitt daglige virke innenfor næringen. Som oftest kjenner man selv best til hvor skoen trykker, og det er mange ideer og initiativ fra næringen og engasjerte enkeltpersoner som kan være positive og viktige bidrag til en mer miljøvennlig byggepolitikk. Det vil også være av stor betydning at det offentlige bidrar med oppbygning av kunnskap, kompetanse og økt bevissthet blant entreprenører, utbyggere, eiendomsforvaltere og boligkjøpere om viktige tiltak for å modernisere byggsektoren. Det er viktig at bransjen spiller en sentral rolle når vi skal "bygge landet" på en miljøvennlig måte!