Stoltenberg taus om kredittpakken

Publisert 27.01.2009 19:41

Sterkt børssensitive opplysninger i kredittpakken som er varslet 9. februar, gjør at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på forhånd ikke vil si noe om regjeringens arbeid med pakken.

Hva ventes av kredittpakken

* Regjeringen vil at næringsliv og husholdninger lettere skal få lån. Dette bidrar til å holde etterspørselen oppe og samfunnshjulene i gang.

* Bankene synes de har for lite egenkapital og sier nei til ethvert lån som smaker av fare for tap. Selv sunne bedriftene som trenger lån til normale investeringer får ikke frisk kapital. Dette omtales som lånetørke.

* Bankene venter ytterligere innstramming i første kvartal 2009 for å verne om sin egenkapital.

* Regjeringen arbeider med en kredittpakke som skal få fart i blodomløpet i kredittmarkedet. Pakken legges fram 9. februar.

* Banknæringen mener at staten må tilføre 60-80 milliarder kroner i kapital til bankene, uten å kreve eierandeler. Dette omtales som hybridkapital og er den løsningen den danske regjering har valgt.

Alt tyder på at prosessen vil foregå på bakrommet og at lite vil lekke ut til offentligheten.

Tirsdag gikk Aps sentralstyre gjennom tiltakspakken på 20 milliarder kroner og det videre arbeidet for å demme opp mot de verste skadevirkningene av den internasjonale økonomiske krisen. Det var full enighet om at pakken må følges opp av flere, i takt med utviklingen.

- Vi arbeider fortløpende med kredittpakken, men jeg kan ikke si noe nå om hvilke prinsipper vi legger til grunn, eller gi detaljer om samarbeidet med banknæringen. Det er også for tidlig å si hvilken form kontakten med opposisjonen på Stortinget vil få, sier Stoltenberg.

Milliardønsker
Banknæringen har samordnet sine innspill til regjeringen og mener at kredittpakken må være på 60-80 milliarder kroner hvis den skal kunne sikre bedriftene nye lån og refinansiering av gammel gjeld.

Et nøkkelspørsmål er om staten vil skyte inn milliarder for å styrke bankenes egenkapital, og dermed utlånsevne, uten å kreve eierandeler. En dansk løsning med såkalt hybridkapital vil gi bankene statlige milliarder uten å utvanne gamle eieres aksjeposter.

- Jeg kan ikke kommentere slike spørsmål. Alt jeg sier vil bli tolket og mistolket. Derfor sier vi i regjeringen ingenting om innholdet i pakken før den legges fram mandag 9. februar, sier statsministeren.

Uansett er det verdt å merke seg at kredittpakken omfatter lån og kreditter til bankene, penger som skal betales tilbake til staten, til forskjell fra tiltakspakken som er ekstrabevilgninger over statsbudsjettet.

Dialog?
Stoltenberg har ennå ikke tenkt på hvordan regjeringen skal innvie opposisjonen i arbeidet med kredittpakken i dagene framover.

- Vi hadde en god dialog forut for pakken som ble lagt fram mandag, og jeg håper på god kontakt om den neste pakken. Men om det skjer uformelt i Stortinget, over telefon eller på annen måte, er ennå uvisst. Jeg vet heller ikke hva de ønsker, sier han.

Statsministeren håper at tiltakspakken på 20 milliarder får en rask behandling i Stortinget. Han er åpen for justeringer, for eksempel når det gjelder størrelsen på underskuddet som skal utløse skattefordeler for bedriftene. Forslaget setter grensen til fem millioner kroner, men dette vil trolig bli høyere og dermed gi lettelser for flere bedrifter.

Finanskomiteen kommer sammen torsdag for å legge løpet for det videre arbeidet i Stortinget. Målet er å avgi innstilling 10. februar, dagen etter framleggingen av kredittpakken. Mye tyder på at det blir en enstemmig komité som gir regjeringen fullmakt til å iverksette tiltakspakken.