Riksrevisjons har undersøkt fire etaters innsats mot økonomisk kriminalitet i årene 2004 til 2007: Skatteetaten, toll- og avgiftsetaten, arbeids- og velferdsetaten (Nav) og politi – og påtalemyndigheten.

– Ingen av etatene makter å følge opp det de selv har sagt de skal gjøre. Det er kritikkverdig, sa riksrevisor Jørgen Kosmo da han presenterte rapporten for pressen torsdag. Rapporten blir nå sendt over til Stortinget.

Holder ikke som unnskyldning
Etatenes hovedforklaring på tingens tilstand er at de har vært gjennom store, interne reformprosesser eller omorganiseringer som har tatt tid og krefter.

Riksrevisoren mener denne forklaringen ikke holder som unnskyldning:
Reformene er dårlig planlagt dersom de frembringer svekket saksbehandlingskapasitet, mindre kontrollvirksomhet og flere henleggelser av saker, mener Kosmo.

– En flaskehals
Politi – og påtalemyndigheten framstår som en flaskehals når anmeldte saker skal følges opp, ifølge riksrevisoren.

Han forteller at det hender etater henlegger saker fordi de antar at politiet ikke har kapasitet til å gå inn i sakene.

I politiet viser undersøkelsen at andelen saker som ble henlagt grunnet manglende saksbehandlingskapasitet, økte fra 14 prosent i 2004 til 30 prosent i 2007.

I Oslo politidistrikt førte mangelen på saksbehandlerkapasitet til at andelen henleggelser økte fra 25 til 58 prosent i samme periode.

– Når anmeldte saker ikke blir fulgt opp, kan det virke negativt på viljen til å anmelde straffbare forhold, og det kan igjen stimulere enkelte til å begå lovbrudd, sier Kosmo.

Han minner om at økonomisk kriminalitet påfører samfunnet vesentlige omkostninger og at det derfor er viktig at myndighetene prioriterer innsatsen på området.