- Det vil iallfall ikke forbause meg om renta blir satt ned ytterligere, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole til NTB.
Han får støtte fra opposisjonen på Stortinget. Venstre-leder Lars Sponheim regner med nok et kutt på 0,5 prosentpoeng 29. oktober.

- Det er ikke i Svein Gjedrems natur å foreta brå kast, så dette blir nok fordelt over to møter, sier Sponheim.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil ikke si om han forventer nye kutt fra Gjedrem, men understreker at regjeringen følger utviklingen «veldig nøye».
- Vi har lagt fram et statsbudsjett som gir rom for lavere rente, og da er jeg trygg på at Norges Bank vil gjøre jobben sin, sier Stoltenberg til NTB.

På gjerdet
Selv om styringsrenta er på full fart nedover, er det slett ikke sikkert at norske låntakere får nyte godt av lavere utlånsrenter. Foreløpig sitter bankene på gjerdet og stirrer på den mye omtalte pengemarkedsrenta.

- Vi følger spent med på pengemarkedsrentene, som vi håper og tror vil stabilisere seg på et lavere nivå. Dersom det skjer, vil vi være raske til å sette ned våre renter, sier informasjonsdirektør Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR til NTB.

Hun sier det er vanskelig å antyde når rentene eventuelt kan settes ned og tør ikke garantere at rentetoppen er nådd for norske bankkunder.
- Markedet har vært lite forutsigbart, og folk bør som alltid ha en solid rentebuffer ved nye lån.

Også Nordea og Postbanken vil avvente situasjonen i pengemarkedet før de eventuelt endrer sine utlånsrenter. Men bankene er under press fra regjeringen, LO og Norges Bank.

- Bankene bør fram mot jul finne tilbake til gamle brev, slike brev som hadde en rentenedgang i seg, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem på pressekonferansen etter historiens første ekstraordinære rentemøte.

- Bytt bank
Stoltenberg har ett råd til norske forbrukere som opplever at banken deres ikke følger opp rentekuttet fra sentralbanksjef Svein Gjedrem: Bytt bank!

- Lavere innlånsrenter til bankene må før eller senere føre til lavere utlånsrente. Hvis det ikke skjer, får man skifte bank. Det er jo nettopp derfor vi har bankkonkurranse. Det er godt over 100 banker i dette landet, sier han.

Mange mistenker bankene for være grådige og sørge for gode rentemarginer når muligheten nå er der. Det avvises bestemt av DnB NOR.

- Jeg håper folk skjønner at situasjonen er krevende for oss også. Vi er avhengig av at pengemarkedsrentene stabiliserer seg og ikke går opp og ned som en feberkurve. Dessuten vil jeg minne om at vi sist mandag hadde en renteoppgang som var betydelig mindre enn markedsoppgangen skulle tilsi, sier informasjonsdirektør Aud-Helen Rasmussen.

Kraftig fall
Til tross for rentekuttet, ble det kraftig fall på Oslo Børs onsdag. Hovedindeksen falt med nesten 9 prosent.

- Fallet er kanskje noe større enn ventet, men det var nok en del som kjøpte aksjer for noen dager siden og som hadde et behov for å ta ut gevinsten nå, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten.

Han poengterer at rentenedsettelsen fra Norges Bank ikke hadde noe å si for utviklingen på børsen fordi markedet allerede visste at det ville komme et kutt.
Sjefanalytiker Erik Bruce mener vi må regne med kraftige svingninger i lang tid framover.

- Det vi ser er en refleks av den enorme usikkerheten som er knyttet til verdensøkonomien og det internasjonale finanssystemet, sier han til NTB.
Viktigere enn rentefallet er signalene fra USA for børsutviklingen her hjemme. Da børsene i USA åpnet med en moderat nedgang onsdag ettermiddag, akselererte fallet på Oslo Børs.

- Mistillit til finanssystemet, høy personlig gjeld og frykt for fullstendig svikt i forbruket skaper svært stor usikkerhet i markedene, påpeker Bruce.