Samtidig forventer Husbanken at kommunene følger opp med å framskaffe flere boliger til vanskeligstilte grupper, slik at bostøttesatsingen gir full effekt.

- Vi er svært fornøyd med statsbudsjettframleggets tydelige boligsosiale profil, med utvidelse av bostøtten, økt satsing på kommunale utleieboliger og tydelig prioritering av startlånet. For Husbanken er det også viktig at budsjettet tydeliggjør boligens velferdspolitiske rolle og betydning. Dette er nødvendig for at Husbanken skal kunne møte utfordringene på det boligsosiale området på en offensiv måte, sier administrerende direktør Geir Barvik i en kommentar til statsbudsjettet.

Kommunale innsparinger må brukes til flere utleieboliger
Bostøtten er en grunnpilar i den sosiale boligpolitikken. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 en utvidelse av bostøtteordningen som vil gi betydelig flere husstander med svært lave inntekter krav på bostøtte. Den årlige kostnaden vil ligge på rundt en milliard kroner når endringen får full effekt.

Bostøtten hjelper de med lavest inntekt å kunne etablere seg og bli boende i egnede boliger. Samtidig bidrar bostøtten til at kommunene sparer penger. Mange beboere som i dag er avhengige av kommunal bostøtte eller sosialhjelp vil nå få statlig bostøtte, og kommunenes utgifter vil bli redusert. Husbanken er svært opptatt av at midlene kommunene sparer brukes til oppgradering av eksisterende og framskaffelse av nye utleieboliger for vanskeligstilte grupper.

Et annet tiltak regjeringen introduserer for å legge til rette for økt tilvekst av kommunale utleieboliger, er å prioritere utleieboliger enda tydeligere innefor boligtilskuddsordningen. Måltallet for nye kommunale boliger økes fra 1000 i 2008 til 1500 i 2009.

- Utvidelsen av bostøtteordningen er svært gledelig både for de nye mottakergruppene og for kommunene, som vil få reduserte utgifter til sosialhjelp og kommunal bostøtte. Husbanken vil jobbe hardt for å bidra til at kommunene bruker midlene de sparer til å framskaffe flere utleieboliger til vanskeligstilte grupper. Gjør de ikke det, får vi ikke full effekt av bostøttesatsingen, og det blir vanskelig å nå det viktige målet om 1500 nye kommunale boliger, sier Barvik.

De siste månedene har etterspørselen etter offentlig startlån til boligetablering økt i forhold til fjoråret når rentenivået har steget og de private bankene har strammet inn sin utlånspraksis. Ved utgangen av august hadde kommunene rapportert om utbetaling av 13 prosent flere startlån enn på samme tid året før. I statsbudsjettforslaget legger regjeringen opp til en klar prioritering av startlån innenfor Husbankens låneramme på 12 milliarder kroner.

- Husbanken vil jobbe for at kommunene skal bruke startlån mer aktivt og fleksibelt i forhold til etablering av vanskeligstilte husstander i eierboliger. Ikke minst er det viktig å vurdere om økt bruk av startlån kan øke gjennomstrømningen i kommunale leieboliger slik at kommunene har flere boliger til disposisjon for å møte de store utfordringene vi står foran neste år, blant annet som følge av at det skal bosettes mange flere flyktninger, sier Barvik.