Slik tenker gjeldslavene

Folk med store gjeldsproblemer er mer opptatt av å bevare den sosiale fasaden enn å sette tæring etter næring.

Det går fram av en ny doktorgradsavhandling ved universitetet i Oslo. Sosiolog Christian Poppe har intervjuet 20 spesielt gjeldstyngede personer for å undersøke hvordan de takler situasjonen sin.

- De som blir gjeldsslaver, går gjennom tre faser. Først bygger gjelden seg opp, uten at den oppleves som truende. I neste fase innser skyldneren realitetene og gjør alt hun eller han kan for å unngå at gjelden fører til sosialt og økonomisk nedrykk, sier Christian Poppe, som til daglig jobber ved Statens institutt for forbruksforskning.

I tredje og siste fase er tapet et faktum, og skyldneren må finne seg i en ny og grunnleggende uønsket livsstil.

- For oss i inkassobransjen er det viktig at forskere interesserer seg for hvordan folk med store gjeldsproblemer tenker. Misligholdte lån er et alvorlig problem både for den enkelte og for hele samfunnet, sier salgs- og markedsdirektør Rolf Wilhelmsen i inkassoselskapet Aktiv Kapital.

Mange lån

Gjeldsslaver har et mye høyere forbruk og en mye dyrere livsstil enn de har råd til. Hovedkonklusjonen i doktorgradsavhandlingen er at livsstilen og den sosiale tilhørigheten til venner, kolleger, naboer og familie er viktigere enn de økonomiske realitetene.

Dette stemmer godt med virkeligheten til inkassobyråene.

- Særlig gjelder dette beskrivelsen av folk som har vært vant med en livsstil på et visst nivå. Hvis det skjer endringer i deres økonomiske situasjon, kan det være vanskelig å legge om forbruket, sier Rolf Wilhelmsen.

Når postkassen er full av purringer og inkassovarsler, innser de aller fleste at de må ordne opp i gjelden sin. Men måten det gjøres det på, kan forverre den økonomiske situasjonen.

- Mange er så opptatt å opprettholde den sosiale fasaden at de tar opp nye lån for å betale gamle lån. På den måten setter de seg enda fastere i gjeldsklemma, sier Christian Poppe.

Som strutsen

Mange av de som utvikler seg til gjeldsslaver, fortsetter med samme forbruk som før. Mange lukker øynene og håper at betalingsproblemene skal forsvinne av seg selv.

- Det gjør de ikke, tvert imot. Betaler du ikke, vil det etter hvert kunne føre til lønnstrekk, utleggspant og en betydelig økning av inkassoskostnadene. Også dette må skyldneren betale, sier Rolf Wilhelmsen.

For å komme ut av store gjeldsproblemer, må man være villig til å ta et oppgjør med sin egen livsstil.

- For personer som inngår gjeldsordninger, betyr dette at det legges store føringer på økonomien i flere år framover. Det finnes ingen enkel vei ut av store gjeldsproblemer, sier Rolf Wilhelmsen i Aktiv Kapital.

Mister alt

De som kommer over i fase tre, får det ofte svært vanskelig. De mister hus, eiendeler og det sosiale nettverket, og mange familier går i oppløsning.

- Samfunnet har alt å vinne på at folk ikke kommer i en slik situasjon. De utvikler mistillit til banker og til samfunnet rundt seg. De blir vanskelige å ha med å gjøre for kreditorene og ser ikke lenger noe poeng i å gjøre opp for seg, sier sosiolog Christian Poppe.