Innføringen av store avgifter på russisk tømmereksport har fått finske og svenske papirfabrikker til å se på Norge som en interessant leverandør av tømmer til cellulose og papirfabrikkene i våre naboland.

- Putins motiv for å begrense tømmereksporten er at Russland har planer om å utvikle en egen industri for papirproduksjon, sier administrerende direktør, Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund til NTB. Han mener Russland trenger tømmeret sitt selv og utenfor WTO står landet friere til å innføre handelsrestriksjoner.

- I tillegg har alle planer knyttet til bruk av bioenergi skapt et nytt marked for skogeierne. Sammen med den store etterspørselen etter tre som byggemateriale har det satt skogeierne i en bedre situasjon enn de har hatt på mange år, sier Kvaal.

Spøker for intensjonsavtale
De eneste som ikke kan dele gleden med skogeierne er ledelse og ansatte i Norske Skog. Før jul ble det enighet mellom det norske selskapet og den svenske cellulosegiganten Sødra på den ene siden og norske skogeierandelslag på den annen om en intensjonsavtale for levering av tømmer fram til 2012. Avtalen vil sikre skogeierne leveranser på samme nivå som i 2008 i fem år fremover.

Men Putins proteksjonistiske politikk, økt satsning på bioenergi og økt etterspørsel etter tømmer i byggebransjen, kan nå stikke kjepper i hjulene for avtalen.

Det er flere av an delslagene blant skogeierne som ikke uten videre vil undertegne en endelig avtale.

- Det er riktig at avtalen ikke er ferdig forhandlet, sier kommunikasjonsdirektør Tom Bratlie i Norske Skog til NTB, men han tilføyer at det neppe blir noen problemer med å få en slik avtale i havn. Direktør Kvaal hos skogeierne ser litt annerledes på det.

- På grunn av EØS-avtalen kan Norges Skogeierforbund bare opptre som en slags koordinator, sier direktør Kvaal. Han viser til markedssituasjonen og sier det gjenstår en meget viktig prisavklaring før de forskjellige andelslagene vil undertegne en endelig avtale.

- Situasjonen er en annen i dag enn da intensjonsavtalen ble underskrevet før jul, sier Kvaal.

Langsiktighet i skogen
Kvaal understreker imidlertid at norske skogeiere har et langsiktig strategisk syn på Norske Skog.

- Fem år er en kort periode for en næring der den viktigste innsatsfaktoren bruker over 50 år på å vokse til et fullverdig grantre, sier han.
Kvaal mener diskusjonen om Norske Skogs fremtid handler om en langsiktig overlevelse for en hel næring.

- Norske skogeiere har en genuin interesse av å bevare Norske Skog, men diskusjonen i dag handler om hvordan dette best kan skje på lang sikt. Norske skogeiere er foreløpig ikke helt klar over hvordan Norske Skog-ledelsen tenker seg strategien fremover. Vi ønsker for eksempel å få en vurdering av kostnadskutt målt opp mot en mer aggressiv markedsstrategi, sier skogeiernes daglige leder.