Slutt på glasspalasser

- Det betyr slutten for ”glasspalasser”, sier rådgiver Frode Olav Gjerstad i den statlige energibedriften Enova.

Han understreker at de nye tekniske forskriftene ikke betyr at design må vike for miljø. De nye kravene vil imidlertid medføre at arkitekter, tekniske rådgivere, byggherrer og byggebransjen i stor grad må tenke annerledes når det gjelder utforming og materialvalg i fremtiden.

Energibehovet doblet
- Svært mange moderne bygg bruker store mengder energi på kjøling fordi det for eksempel er så mye glass i fasadene. Skal vi få ned energiforbruket i nye bygg, må tunge materialer som mur og betong utnyttes i langt større grad. De har evnen til å lagre energi. Det vil redusere behovet både for oppvarming og kjøling betydelig, sier Gjerstad.

- Kjøling skal ivaretas når bygg planlegges og de energimessige konsekvensene skal vurderes. Dette bør leverandører av betong og tunge byggematerialer utnytte, slik at de passive måtene å klimatisere bygg på utnyttes, anbefaler han.

Den reviderte forskriften reduserer mulighetene for å manipulere med tall, men Enova tror det fortsatt vil bli bygget mange nye næringsbygg med alt for mye bruk av stål, aluminium og glass i fasadene.

Siden midten av 1990-tallet har bruk av glass i fasader økt sterkt.

- Dette har medført at energibehovet i nye bygg ofte er blitt det dobbelte av det som er beregnet i forkant, blant annet fordi bruk av lette materialer medfører at det går mye energi til kjøling. Det må bli betydelig forandring på materialvalg for å innfri energikravene, sier Gjerstad.

De nye tekniske kravene trer i kraft for fullt i 2009 etter en toårig overgangsperiode for at byggebransjen skal kunne tilpasse seg.

Kjølebehovet ned 25 pst.
Ifølge en SINTEF Byggforsk-rapport er det gjort simuleringer med cellekontorer som viser at mur og betong kan redusere kjølebehovet med opptil 25 prosent i forhold til løsninger med lette innervegger. I tillegg reduseres oppvarmingsbehovet med 2-6 prosent avhengig av fasaderetningen.

Grunnen til det reduserte energibehovet til kjøling er at bygningskroppen kjøles ned om natten ved hjelp av kald uteluft. På dagtid vil den kalde bygningsmassen ta opp varmeenergi fra den varmere luften i rommene. Varmeenergi som er tatt opp om dagen, vil igjen bidra til å varme opp luften om kvelden og bidra til en mer stabil innetemperatur.

Forskning viser dessuten ifølge SINTEF-rapporten at brukere av bygg med mekanisk kjøling, er mer innemiljøplaget enn brukere av andre bygg.